Read Bibelen – Guds Ord 2017 Apostlenes gjerninger 17 Bible Online

Apostlenes gjerninger 17 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Apostlenes gjerninger 17

¹ Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge.

² Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og på tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene,

³ idet han forklarte og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus.»

⁴ Noen av dem ble overbevist. Og en stor flokk gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene sluttet seg til Paulus og Silas.

⁵ Men de jødene som ikke ble overbevist, ble misunnelige,[156] tok med seg noen onde menn fra torget og samlet en folkehop. Så gjorde de opprør i hele byen, gikk til angrep på Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket.

⁶ Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brødrene med seg til byens dommere og ropte: «Disse som har snudd verden opp ned, er også kommet hit.

⁷ Jason har hatt dem hos seg, og de virker alle i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen som er konge — Jesus.»

⁸Både folkemengden og lederne i byen ble skremt da de hørte dette.

⁹Da Jason og de andre hadde gått god for dem[157], lot de dem gå.

¹⁰Brødrene sendte da straks Paulus og Silas av sted til Berøa om natten. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

¹¹ Folket der var mer vennligsinnet[158] enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket daglig i Skriftene for å finne ut om det var slik.

¹²Derfor kom mange av dem til tro, og ikke så få av de framtredende greske kvinner og menn.

¹³Da jødene fra Tessalonika fikk greie på at Guds Ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de også dit og hisset opp folkemengdene.

¹⁴ Da sendte brødrene straks Paulus bort for at han skulle dra til kysten. Men både Silas og Timoteus ble igjen der.

¹⁵ De som ledet Paulus, førte ham til Aten. Etter at de hadde gitt beskjed[159] til Silas og Timoteus om å komme til ham så fort som mulig, dro de tilbake.

¹⁶ Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder.

¹⁷Derfor samtalte han i synagogen med jødene og de gudfryktige[160], og på torget samtalte han daglig med dem som kom forbi.

¹⁸ Det var en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre sa: «Han synes å være en som forkynner fremmede demoner[161].» Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.

¹⁹De tok ham med og førte ham til Areopagos[162]. De sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om?

²⁰For det du forteller lyder fremmed i våre ører. Derfor vil vi vite hva dette betyr.»

²¹Alle atenerne og de fremmede som var der, brukte ikke tiden til annet enn å fortelle eller høre nytt.

²²Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er svært religiøse.

²³For da jeg gikk omkring og så nærmere på helligdommene[163] deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘Til en ukjent gud.’ Én[164] dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.

²⁴ Gud[165], som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord.

²⁵ Han kan heller ikke tjenes[166] av menneskehender, som om Han trengte noe, siden Han selv gir alle liv, pust og alle ting.

²⁶ Han har gjort hvert folkeslag av ett blod[167] og latt dem bo over hele jorden, og har fastsatt deres forutbestemte tider og grensene for deres bosteder,

²⁷ for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.

²⁸ For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også Hans slekt.’

²⁹ Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn.

³⁰ Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg.

³¹ For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden[168] i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.»

³²Da de hørte om oppstandelse fra de døde, spottet noen, mens andre sa: «Vi vil høre deg tale om dette en annen gang.»

³³Så dro Paulus bort fra dem.

³⁴Noen menn slo seg sammen med ham og kom til tro. Blant dem var areopagitten[169] Dionysios, en kvinne ved navn Damaris og noen andre med dem.