Read Bibelen – Guds Ord 2017 Apostlenes gjerninger 22 Bible Online

Apostlenes gjerninger 22 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Apostlenes gjerninger 22

¹«Brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere.»

²Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Så sa han:

³ «Jeg er virkelig jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg har fått nøye opplæring i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er det i dag.

⁴Jeg forfulgte denne Veien[207] like til døden, og bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel,

⁵slik også øverstepresten og hele Rådet av de eldste vitner om meg. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem for å bli straffet.

⁶ Nå skjedde det da jeg var på reisen og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, så skinte plutselig et kraftig lys fra Himmelen rundt meg.

⁷ Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?’

⁸Da svarte jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Og Han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, Han som du forfølger.’

⁹ De som var med meg, så riktignok lyset og ble redde,[208] men de hørte ikke stemmen til Ham som talte til meg.

¹⁰Så sa jeg: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus, og der skal du bli fortalt alt som det er bestemt at du skal gjøre.’

¹¹På grunn av herlighetsglansen i dette lyset kunne jeg ikke se. Derfor ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg. Og jeg kom inn i Damaskus.

¹²En som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd blant alle jødene som bodde der,

¹³kom til meg. Han sto der hos meg og sa til meg: ‘Bror Saul, bli seende!’ Og i samme stund så jeg opp på ham.

¹⁴ Så sa han: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne Hans vilje og se Den Rettferdige og høre røsten fra Hans munn.

¹⁵ For du skal være Hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

¹⁶ Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn.’

¹⁷Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, skjedde det at jeg opplevde en henrykkelse[209],

¹⁸ og jeg så Ham si til meg: ‘Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om Meg.’

¹⁹Da sa jeg: ‘Herre, de vet at det var jeg som var rundt i synagogene og fengslet og slo dem som tror på Deg.

²⁰ Da Ditt vitne Stefanus ga sitt blod, sto jeg også der og samtykte i hans død.[210] Jeg passet på klærne til dem som drepte ham.’

²¹ Da sa Han til meg: ‘Dra av sted, for Jeg vil sende deg langt bort herfra til hedningfolkene[211].’»

²² De hørte på ham inntil han hadde sagt dette, men da hevet de stemmen og sa: «Få fjernet denne mannen fra jorden, for han er ikke skikket til å leve!»

²³Mens de ropte, rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,

²⁴befalte kommandanten[212] at han skulle føres inn i festningen. Han sa at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

²⁵ Mens de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som sto der: «Har dere lov til å piske en mann som er en romersk borger, uten domfellelse?»

²⁶Da offiseren hørte det, gikk han og fortalte det til kommandanten: «Vær klar over hva du er i ferd med å gjøre, for denne mannen er en romersk borger.»

²⁷Da kom kommandanten og sa: «Si meg, er du romersk borger?» Han sa: «Ja.»

²⁸Kommandanten svarte: «Jeg for min del skaffet meg denne borgerretten for en stor pengesum.» Paulus sa: «Men jeg ble født som romersk borger.»

²⁹De som skulle til å forhøre ham, trakk seg da straks tilbake. Kommandanten ble også redd etter at han fant ut at han var romersk borger, og fordi han var blitt bundet.

³⁰Neste dag ønsket han å få nøyaktig rede på hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham fra lenkene og befalte øversteprestene og hele Rådet deres å komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.