Read Bibelen – Guds Ord 2017 Apostlenes gjerninger 26 Bible Online

Apostlenes gjerninger 26 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Apostlenes gjerninger 26

¹Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nå tillatelse til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg selv slik:

² «Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, fordi det er deg jeg i dag skal forsvare meg for om alt jeg er anklaget for av jødene,

³særlig fordi du kjenner meget godt alle skikker og spørsmål som har med jødene å gjøre. Derfor ber jeg om at du hører tålmodig på meg.

⁴Mitt liv fra ungdommen av, det som fra begynnelsen av forløp blant mitt eget folk i Jerusalem, det kjenner alle jødene til.

⁵ For de har kjent til at jeg fra først av — om de vil vitne om det — levde som fariseer etter det strengeste parti i vår gudsdyrkelse.

⁶ Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet som Gud ga til våre fedre,

⁷ dette som våre tolv stammer håper å oppnå, ved at de oppriktig tjener Gud natt og dag. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jødene.

⁸Hvorfor skulle det anses som utrolig hos dere at Gud oppvekker de døde?

⁹ Også jeg for min del mente at jeg måtte gjøre mye motstand imot Jesu, Nasareerens navn.

¹⁰ Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt til det fra øversteprestene. Og når de skulle drepes, ga jeg min stemme til det.

¹¹Jeg tuktet dem ofte omkring i alle synagogene og tvang dem til å spotte. Fordi jeg var grepet av et veldig raseri mot dem, forfulgte jeg dem like til byer i utlandet.

¹² Mens jeg var opptatt med dette, var jeg på reise til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene.

¹³Ved middagstid mens jeg var på veien, konge, så jeg et lys fra Himmelen. Det var klarere enn solen og skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.

¹⁴Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg? Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.’

¹⁵Da svarte jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Han sa: ‘Jeg er Jesus, Han som du forfølger.

¹⁶ Men reis deg og stå på føttene dine. For Jeg har åpenbart Meg for deg i den hensikt å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det Jeg ennå skal åpenbare for deg.

¹⁷Jeg vil fri deg ut[241] fra dette folket og fra hedningfolkene Jeg nå sender deg til.

¹⁸ Du skal åpne øynene deres så de vender seg[242] fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.’

¹⁹Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn,

²⁰ men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea-området og så for folkeslagene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud og gjøre gjerninger som er om-vendelsen verdig.

²¹På grunn av alt dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.

²² Etter å ha fått hjelp fra Gud står jeg derfor denne dag og vitner både for liten og stor, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme,

²³ at Kristus skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at Han skulle forkynne lyset for folket[243] og for andre folkeslag.»

²⁴ Da han forsvarte seg på denne måten, sa Festus med høy stemme: «Paulus, du er fra forstanden! Din store lærdom driver deg til galskap!»

²⁵Men han svarte: «Jeg er ikke gal,[244] høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.

²⁶Kongen som jeg også taler til med frimodighet, kjenner til alt dette. Jeg er overbevist om at ikke noe av alt dette har unngått hans oppmerksomhet, for det har ikke funnet sted i en avkrok.

²⁷Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»

²⁸Da sa Agrippa til Paulus: «Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.»

²⁹ Paulus sa: «Jeg skulle ønske til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, ikke bare ble nesten, men helt som meg, bortsett fra disse lenkene.»

³⁰Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg. Det samme gjorde lands-høvdingen og Berenike og de som satt sammen med dem.

³¹ Da de hadde gått avsides, snakket de seg imellom og sa: «Denne mannen[245] har ikke gjort noe som fortjener død eller lenker.»

³² Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til keiseren.»