Read Bibelen – Guds Ord 2017 Romerbrevet 11 Bible Online

Romerbrevet 11 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Romerbrevet 11

¹ Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme.

² Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han anklager Israel overfor Gud og sier:

³«Herre, de har drept profetene Dine og revet ned altrene Dine. Jeg er alene igjen, og de er ute etter mitt liv [127] ».[128]

⁴Men hvordan lyder det guddommelige svaret til ham? «Jeg har latt det bli igjen for Meg 7000 mann, som ikke har bøyd kne for Ba’al.»[129]

⁵ Så er det da i den tid som er nå, en rest igjen etter nådens utvelgelse.

⁶ Og er det ved nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers er ikke nåden lenger nåde.[130] Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde. Ellers er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.

⁷ Hva da? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forblindet[131].

⁸Slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne så de ikke skulle se, og ører så de ikke skulle høre helt til denne dag.[132]

⁹David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein[133]og en gjengjeldelse for dem.

¹⁰La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la alltid deres rygg være bøyd.»[134]

¹¹ Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningfolkene, for å gjøre dem misunnelige[135].

¹²Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden og deres fåtall til rikdom for hedningfolkene, hvor mye mer når de kommer fulltallig!

¹³ For jeg taler til dere hedningfolk[136]. Så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg tjenesten min,

¹⁴ om jeg på noen måte kan gjøre dem misunnelige[137] som er av mitt kjøtt, og frelse noen av dem.

¹⁵ For om deres forkastelse er til forlikelse for verden, hva vil da være når de blir tatt imot[138], om ikke liv av døde?

¹⁶ For om førstegrøden er hellig, er hele deigen også hellig. Og er roten hellig, er grenene også det.

¹⁷Om noen av grenene ble brukket av, og du som var av et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet,

¹⁸ så ros deg ikke overfor grenene! Men roser du deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.

¹⁹ Du vil da si: «Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»

²⁰ Vel, ved vantro ble de brukket av, og du står innpodet ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!

²¹ For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, kan det være at Han ikke sparer deg heller.

²²Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: Overfor dem som falt, strenghet, men mot deg, godhet,[139] hvis du da fortsetter i Hans godhet. Ellers vil også du bli hogd av.

²³ Slik er det med de andre også. Hvis de ikke fortsetter i vantro, skal de bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

²⁴ For dersom du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble innpodet i et edelt[140] oliventre, hvor mye mer skal da disse som er naturlige grener, bli innpodet i sitt eget oliventre?

²⁵ For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden[141] av folkeslagene er kommet inn,

²⁶og slik[142] skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

²⁷ For dette er Min pakt med dem når Jeg tar bort deres synder. [143]

²⁸ Ifølge evangeliet er de fiender for deres skyld. Men ifølge utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.

²⁹ For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.

³⁰ For slik dere en gang var ulydige mot Gud, men nå likevel har fått miskunn ved deres[144] ulydighet,

³¹slik har også disse andre nå vært ulydige, for at også de skal få miskunn ved den miskunn som er vist dere.

³² For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for at Han kunne vise miskunn mot dem alle.

³³Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor uutgrunnelige Hans veier!

³⁴ For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver? [145]

³⁵Hvem har først gitt noe til Ham, så han skulle få gjengjeld? [146]

³⁶ For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være æren i all evighet! Amen.