Read Bibelen – Guds Ord 2017 Hebreerbrevet 10 Bible Online

Hebreerbrevet 10 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Hebreerbrevet 10

¹ For loven, som bare har en skygge av de kommende goder og ikke selve tingenes egen skikkelse, kan aldri med disse samme ofrene, som de stadig ofrer år etter år, gjøre dem fullkomne som bærer dem fram.

²For ville de ikke da ha sluttet med å bære ofrene fram? For de som hadde del i denne tjenesten, og som én gang var renset, ville da ikke lenger ha synd på samvittigheten.

³Men i disse ofringene ligger det hvert år en påminnelse om synder.

⁴ For det er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder.

⁵Derfor, idet Han kommer inn i verden, sier Han: «Offer og gave ville Du ikke ha, men en kropp har Du forberedt for Meg.

⁶Brennoffer og syndoffer hadde Du ikke behag i.

⁷Da sa Jeg: Se, Jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om Meg — for å gjøre Din vilje, Gud.»[85]

⁸Først sier Han: «Offer og gave, brennoffer og syndoffer, ville Du ikke ha, og Du hadde heller ikke behag i dem» — det som altså etter loven blir båret fram.

⁹Deretter sa Han: «Se, Jeg kommer for å gjøre Din vilje, Gud.»[86] Han tar bort det første, så Han kan innsette det andre.

¹⁰Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle.

¹¹ Hver prest står daglig og gjør tje-neste, og bærer mange ganger fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.

¹²Men etter at Han hadde båret fram ett evig[87] offer for synder, satte Denne Presten seg ved Guds høyre hånd.

¹³Fra da av venter Han inntil Hans fien-der blir lagt som skammel under Hans føtter.

¹⁴For ved ett offer har Han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget.

¹⁵Den Hellige Ånd vitner også om dette for oss. For etter at Han tidligere hadde sagt:

¹⁶«Dette er pakten Jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge Mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil Jeg skrive dem.» [88]

¹⁷Og: «Deres synder og deres lovbrudd skal Jeg aldri minnes mer.»[89]

¹⁸Der det er tilgivelse for disse, behøves det ikke lenger noe offer for synd.

¹⁹ Derfor, søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen[90] ved Jesu blod.

²⁰ Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kjød.

²¹Og siden vi har en Øversteprest[91] over Guds hus,

²² så la oss komme nær med et sannferdig hjerte i troens fulle visshet, etter at vi har fått våre hjerter overstenket og på den måten blitt renset fra en ond samvittighet, og også fått våre kropper vasket med rent vann.

²³ La oss uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som ga løftet, er trofast.

²⁴Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger.

²⁵ La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at Dagen nærmer seg.

²⁶ For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da gis det ikke lenger noe offer for synder,

²⁷men bare en viss, skremmende forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal ødelegge dem som står imot.

²⁸Enhver som har brutt Moseloven, skal dø uten barmhjertighet på to eller tre vitners utsagn.

²⁹ Hvor mye hardere straff tror dere ikke den skal bli funnet verdig til, som har trampet Guds Sønns blod under fot, vanhelliget paktsblodet som han ble helliget ved, og spottet nådens Ånd?

³⁰For vi kjenner Ham som sa: «Hevnen er Min, Jeg vil gjengjelde, «[92]sier Herren[93]. Og dessuten: «Herren skal dømme sitt folk.»[94]

³¹ Det er forferdelig å falle i hendene på Den levende Gud.

³² Men husk de tidligere dager da dere holdt ut en stor og lidelsesfull kamp, etter at dere var blitt opplyst.

³³ Dette skjedde dels ved at dere ble gjort til et skuespill både ved forakt og trengsler, og dels ved at dere delte kår med dem som ble behandlet slik.

³⁴For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker,[95] og godtok med glede at deres gods ble plyndret. For dere visste at dere selv har en bedre eiendom, en som varer ved i Himlene.[96]

³⁵Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.

³⁶For dere trenger utholdenhet[97] for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i løftet:

³⁷ For enda er det bare en liten stund, så kommer Han som skal komme, og Han skal ikke drøye.

³⁸ Men den som er rettferdig [98] skal leve av tro. Men hvis noen drar seg unna, har Min sjel ikke behag i ham. [99]

³⁹Men vi er ikke av dem som drar seg unna til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.