Read Bibelen – Guds Ord 2017 Hebreerbrevet 11 Bible Online

Hebreerbrevet 11 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Hebreerbrevet 11

¹ Tro er full tillit[100] til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.

²For ved den fikk de eldste godt vitnesbyrd.

³ Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds Ord; at de ting som sees, ikke ble til av de synlige ting.

⁴ Ved tro bar Abel fram for Gud et mye bedre offer enn Kain. Ved den[101] fikk han det vitnesbyrdet at han var rettferdig, idet Gud selv vitnet om gavene hans. Og ved den taler han ennå, selv om han er død.

⁵Ved tro ble Henok tatt bort, så han ikke skulle se døden. Og han ble ikke funnet, for Gud hadde tatt ham bort.[102] For før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrdet at han var til behag for Gud.

⁶Uten tro er det umulig å være til behag for Ham[103], for den som kommer til Gud, må tro at Han er til og at Han er en belønner av dem som søker Ham med iver.

⁷ Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om det som ennå ikke var synlig, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.

⁸ Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv. Og han dro, uten å vite hvor han kom.

⁹ Ved tro bodde han i løfteslandet, som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvinger med ham til det samme løftet.

¹⁰ For han ventet på byen, den som har grunnvollene, den by som har Gud til bygningsmann og skaper.

¹¹Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en slekt, og hun fødte[104], selv om hun var kommet over den alderen da en føder, for hun regnet Ham for trofast som hadde lovt at dette skulle skje.

¹² Derfor ble det også født fra én, og det fra en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen, ja, utallige som sanden på havets strand.

¹³ Alle disse døde i tro, uten å ha fått det løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det[105]. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

¹⁴ For de som taler slik, gir dermed åpent til kjenne at de søker et fedreland[106].

¹⁵ Hvis det var det landet de var kommet ut fra, de hadde hatt i tanke, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.

¹⁶ Men nå lengter de etter et bedre, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har gjort byen i stand for dem.

¹⁷ Ved tro bar Abraham fram Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde fått løftene, ofret sin enbårne sønn.

¹⁸Om[107] ham ble det sagt: «I Isak skal din slekt kalles.[108]»

¹⁹ For han regnet med at Gud også var mektig til å reise ham opp fra de døde. Det var også derfra han fikk ham tilbake som i en lignelse[109].

²⁰ Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med sikte på det som skulle komme.

²¹ Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, hver og en av Josefs sønner, og han tilba mens han bøyde seg over hodet på staven sin.

²² Ved tro talte Josef, da han lå for døden, om Israelittenes utreise, og han ga påbud om hva som skulle gjøres med beina hans.

²³Ved tro ble Moses gjemt av sine foreldre i tre måneder etter at han var født, fordi de så at han var et vakkert barn. Og de fryktet ikke kongens befaling.

²⁴ Ved tro nektet Moses da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter.

²⁵Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.

²⁶ Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i[110] Egypt. For han så fram til lønnen.

²⁷ Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut, som om han så Ham som er Den usyn-lige.

²⁸ Ved tro innstiftet[111] han påsken med påstrykning av blod, for at han som ødela de førstefødte, ikke skulle røre dem[112].

²⁹ Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.

³⁰ Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde gått rundt dem i sju dager.

³¹ Ved tro slapp skjøgen Rahab å gå til grunne sammen med dem som ikke trodde, da hun hadde tatt imot speiderne[113] med fred.

³² Og hva mer skal jeg si? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

³³ Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver,

³⁴ slokket sterk ild, unnslapp sverdets egg, ble gjort sterke etter svakhet[114], ble tapre i kamp og drev de fremmedes hærer på flukt.

³⁵ Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse. Andre ble torturert, uten å ta imot befrielse, for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse.

³⁶ Andre igjen fikk prøvelser med spott og pisking, ja, også lenker og fengsel.

³⁷De ble steinet, saget i to, ble fristet,[115] og slått i hjel med sverdet. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn. De led nød, ble plaget og pint,

³⁸ og denne verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og i fjellene, i huler og i jordens grotter.

³⁹ Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved troen, fikk ikke se opp-fyllelsen av løftet.

⁴⁰For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.