Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jakobs Brev 1 Bible Online

Jakobs Brev 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jakobs Brev 1

¹Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammer som er spredt omkring: Vær hilset!

² Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for alle slags prø-velser.

³ Dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet.

⁴Men tålmodigheten må vise seg i moden[1] gjerning, så dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe.

⁵ Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham.

⁶ Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden.

⁷Det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren;

⁸ han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

⁹Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av hvor høyt han er satt,

¹⁰ og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten i gresset skal han forgå.

¹¹ Så snart solen har stått opp med bren-nende hete, visner gresset, blomsten faller av og dens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike visne bort i alt sitt jag.

¹² Salig[2] er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.

¹³Ingen må si når han fristes: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ingen.

¹⁴Hver og en blir fristet ved at han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær[3].

¹⁵ Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og når synden er blitt fullmoden, føder den død.

¹⁶La dere ikke forføre, mine kjære søsken!

¹⁷ All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge[4].

¹⁸ Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, så vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.

¹⁹ Derfor,[5] mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,

²⁰for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.

²¹ Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med ydmykhet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.

²² Vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv.

²³For om noen bare hører ordet og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.

²⁴Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.

²⁵ Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det[6] og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig[7] i alt han gjør.

²⁶ Hvis noen blant dere[8] mener at han tjener Gud, og ikke styrer sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudstjeneste bare tomhet.

²⁷ En ren og usmittet tjeneste for Gud og vår Far er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød, og å holde seg selv usmittet av verden.