Read Bibelen – Guds Ord 2017 Dommerne bok 19 Bible Online

Dommerne bok 19 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Dommerne bok 19

¹Og det skjedde i de dager, da det ikke var noen konge i Israel, at det var en levitt som bodde langt oppe i Efraimfjellene. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

²Men hans medhustru var utro mot ham, og hun dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der var hun i lang tid, hele fire måneder.

³ Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale kjærlig til henne[86], så han kunne få henne med tilbake. Han hadde tjeneren sin og et par esler med seg. Så tok hun ham med inn i sin fars hus. Da den unge kvinnens far fikk se ham, ble han glad for å møte ham.

⁴Hans svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham igjen. Så han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.

⁵ Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han brøt opp for å dra videre. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en brødbit. Etterpå kan du dra av sted.»

⁶Så satte de seg ned begge to, og de spiste og drakk sammen. Da sa den unge kvinnens far til mannen: «Vær så vennlig å bli her natten over, og vær lystig til sinns[87].»

⁷Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham. Så han ble igjen og tilbrakte natten der.

⁸På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra videre, men den unge kvinnens far sa: «Jeg ber deg, styrk ditt hjerte!» Så drøyde de helt til ettermiddagen, og begge to spiste.

⁹Da mannen reiste seg opp for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: «Se, dagen lir nå mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over! Se, dagen heller. Bli her natten over, og vær lystig til sinns! I morgen kan dere stå tidlig opp og dra av sted, så du kan komme hjem[88].»

¹⁰Men mannen ville ikke bli der natten over. Derfor brøt han opp og dro av sted, og han kom til et sted rett overfor Jebus, det vil si Jerusalem. Han hadde med seg et par esler han hadde salt opp. Hans medhustru var også med ham.

¹¹ Da de var ved Jebus og det var langt på dag, sa tjeneren til sin herre: «Kom, la oss ta av fra veien og dra inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.»

¹²Men hans herre sa til ham: «Vi vil ikke ta av her til en by med fremmede som ikke tilhører Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea.»

¹³ Så sa han til tjeneren sin: «Kom, la oss ta oss inn til et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»

¹⁴De gikk videre og dro bort. Solen gikk ned over dem like ved Gibea, som tilhører Benjamin.

¹⁵Der tok de av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom inn, satte han seg ned på den åpne plassen i byen, for ingen ville ta dem inn i huset sitt og la dem overnatte.

¹⁶ Se, da kom en gammel mann inn fra arbeidet sitt på marken. Det var nå kveld. Mannen var også fra Efraims fjelland, men bodde i Gibea. Mennene på stedet var benjaminitter.

¹⁷Da han løftet blikket, så han den reisende på den åpne plassen i byen. Den gamle mannen sa: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?»

¹⁸Da sa han til ham: «Vi er på gjennomreise fra Betlehem i Juda til et sted langt inne i Efraimfjellene. Jeg er derfra, og jeg dro til Betlehem i Juda. Nå skal jeg til Herrens hus[89]. Men det er ingen som vil ta meg inn i huset sitt,

¹⁹selv om vi har både halm og fôr til eslene våre, og brød og vin til meg selv, til din slavekvinne og til den unge mannen som er sammen med tjenerne dine. Det er ikke mangel på noe.»

²⁰Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! Men la meg ta meg av alt det du trenger. Bare ikke bli natten over på den åpne plassen.»

²¹ Så tok han ham med inn i huset sitt, og han ga eslene fôr. Og de vasket føttene sine og spiste og drakk.

²² Mens de var lystige til sinns, ble huset plutselig omringet av noen onde menn[90] fra byen, og de banket på døren. De talte til den gamle mannen som var herre i huset, og sa: «Kom hit ut med mannen som kom til huset ditt, så vi kan få kjenne[91] ham!»

²³ Men mannen som var herre i huset, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre! Jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt! Ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik skammelig gjerning!

²⁴ Se, her er min datter som er jomfru, og mannens[92] medhustru. La meg komme ut med dem! Dere kan krenke dem og gjøre med dem som dere vil. Men dere må ikke gjøre en slik skammelig gjer-ning mot denne mannen!»

²⁵Men mennene ville ikke høre på ham. Derfor grep mannen sin medhustru og førte henne utenfor til dem. De voldtok[93] henne og misbrukte henne hele natten, helt til neste morgen. Ved morgengry lot de henne gå.

²⁶Da det ble morgen, kom kvinnen og falt om ved døren til mannens hus, der hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.

²⁷Da hennes herre sto opp om morgenen, og da han åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre, lå hans medhustru der. Hun hadde falt om ved døren til huset, med hendene på dørterskelen.

²⁸ Han sa til henne: «Reis deg opp og la oss dra av sted!» Men det kom ikke noe svar. Da løftet mannen henne opp på eselet, og mannen brøt opp og dro hjem.

²⁹Da han kom inn i huset sitt, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne opp i tolv stykker, lem for lem,[94] og sendte henne rundt omkring over hele Israels landområde.

³⁰ Det skjedde at hver den som så det, sa: «En slik gjerning har verken vært gjort eller sett fra den dagen Israels barn kom opp fra landet Egypt, og helt til denne dag. Legg merke til det, samtal og snakk om det!»