Read Bibelen – Guds Ord 2017 Dommerne bok 9 Bible Online

Dommerne bok 9 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Dommerne bok 9

¹Abimelek, Jerubba’als sønn, dro så til sin mors brødre i Sikem. Han talte med dem og med hele slekten til sin morfars hus og sa:

²«Si så alle mennene i Sikem hører det: Hva er best for dere, at alle Jerubba’als 70 sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er av deres eget kjøtt og bein.»

³ Mens alle mennene i Sikem hørte, talte hans mors brødre alle disse ordene til hans fordel. Deres hjerte ble vendt til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»

⁴ Så ga de ham 70 sjekel sølv fra tempelet til Ba’al-Berit. Pengene brukte Abimelek til å leie dårlige og frekke menn, og de fulgte ham.

⁵ Så dro han opp til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba’als 70 sønner, 70 menn på én stein. Men Jotam, Jerubba’als yngste sønn, ble igjen fordi han hadde gjemt seg.

⁶Alle mennene i Sikem samlet seg, og alle fra Bet-Millo[39], og de gikk ut og gjorde Abimelek til konge ved siden av terebintetreet ved den støtten som sto i Sikem.

⁷Da de fortalte dette til Jotam, gikk han av sted og stilte seg på toppen av Garisimfjellet, og han løftet røsten og ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn fra Sikem! Så skal Gud høre på dere!

⁸ Det var en gang at trærne gikk ut for å salve en konge over seg. Og de sa til oliventreet: ‘Vær konge over oss!’

⁹ Men oliventreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på oljen min, den som gir meg ære både for Gud og for mennesker, og gå av sted for å svaie over trærne?’

¹⁰Så sa trærne til fikentreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’

¹¹Men fikentreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på min sødme og min gode frukt, og gå av sted for å svaie over trærne?’

¹²Så sa trærne til vintreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’

¹³Men vintreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på min most, den som gleder både Gud og mennesker, og gå av sted for å svaie over trærne?’

¹⁴Da sa alle trærne til tornebusken: ‘Kom du og vær konge over oss!’

¹⁵ Og tornebusken sa til trærne: ‘Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk tilflukt i min skygge! Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!’

¹⁶Er det nå slik at dere handlet i sannhet og rettskaffenhet da dere gjorde Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba’al og hans hus, og gjengjeldt ham slik han fortjener?

¹⁷Min far stred nemlig for dere og våget sitt liv, og han fridde dere ut fra Midjans hånd.

¹⁸ Men dere har reist dere opp mot min fars hus på denne dagen og drept hans sønner, 70 menn på én stein. Dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene fra Sikem, fordi han er deres bror.

¹⁹ Hvis dere har gått fram i sannhet og rettskaffenhet mot Jerubba’al og hans hus på denne dagen, da skal dere glede dere over Abimelek og la ham også glede seg over dere.

²⁰ Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Bet-Millo. Og ild skal komme fra mennene i Sikem og fra Bet-Millo og fortære Abimelek!»

²¹Så sprang Jotam bort og flyktet. Han dro opp til Be’er og bodde der, av frykt for sin bror Abimelek.

²²Etter at Abimelek hadde hersket over Israel i tre år,

²³sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene fra Sikem. Mennene fra Sikem forrådte Abimelek,

²⁴ for at forbrytelsen som var begått mot Jerubba’als 70 sønner, skulle bli hevnet, og deres blod komme over deres bror Abimelek som drepte dem, og over mennene fra Sikem som hjalp ham med å drepe sine brødre.

²⁵Mennene fra Sikem lot noen menn ligge i bakhold for ham på fjelltoppene, og de ranet alle som gikk forbi dem på denne veien. Dette ble fortalt til Abimelek.

²⁶Ga’al, Ebeds sønn, kom sammen med brødrene sine og dro til Sikem. Mennene i Sikem satte sin lit til ham.

²⁷ Så gikk de ut på marken og høstet druer fra vingårdene. De tråkket druene og holdt gledesfest. De gikk inn i huset til sin gud[40], og der spiste og drakk de og forbannet Abimelek.

²⁸Da sa Ga’al, Ebeds sønn: «Hvem er Abimelek, og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba’als sønn, og er ikke Sebul embetsmannen hans? Tjen mennene til Hamor, Sikems far. Men hvorfor skulle vi tjene ham?

²⁹ Hvis bare dette folket hadde vært under min myndighet[41], skulle jeg fått Abimelek av veien.» Så sa han til Abimelek: «Gjør hæren din større og dra ut!»

³⁰Da Sebul, fyrsten i byen, hørte ordene fra Ga’al, Ebeds sønn, ble hans vrede opptent.

³¹I all hemmelighet sendte han budbærere til Abimelek, og sa: «Vær på vakt! Ga’al, Ebeds sønn, og hans brødre har kommet til Sikem. Nå er de her og setter byen opp mot deg.

³²Derfor skal du bryte opp midt på natten, du og hæren som er sammen med deg, og legge deg i bakhold på marken.

³³Med det samme solen står opp i morgen tidlig, skal det skje: Du skal stå tidlig opp og storme fram mot byen. Når han og hæren hans kommer ut mot deg, skal du gjøre med dem etter som det faller seg for deg.»

³⁴Abimelek og hele hæren hans brøt da opp midt på natten, og de la seg i bakhold mot Sikem i fire tropper.

³⁵Da Ga’al, Ebeds sønn, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten, rykket Abimelek og hæren hans fram fra bakholdet.

³⁶Da Ga’al så hæren, sa han til Sebul: «Se, det kommer en hær ned fra fjelltopp-ene!» Men Sebul sa til ham: «Du ser skygger av fjellene, som ligner på menn.»

³⁷Da talte Ga’al igjen og sa: «Se, det kommer en hær ned fra midten av landet, og en annen tropp kommer fra spåmennenes[42] terebintetre.»

³⁸Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå dine store ord, du som sa: ‘Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham?’ Er ikke dette den hæren du ringeaktet? Hvis du vil, kan du nå dra ut og stride mot dem.»

³⁹Så dro Ga’al ut foran mennene fra Sikem, og han stred mot Abimelek.

⁴⁰Men Abimelek jaget ham, og han flyktet fra ham. Mange falt og døde, helt bort til inngangen til porten.

⁴¹Så ble Abimelek værende i Aruma, og Sebul drev bort Ga’al og hans brødre, så de ikke fikk bo i Sikem lenger.

⁴²Dagen etter skjedde det at folket gikk ut på marken, og det ble fortalt til Abimelek.

⁴³Da tok han hæren sin, delte dem inn i tre tropper og la seg i bakhold på marken. Og han så, og se, der var folket på vei ut fra byen. Og han gikk mot dem og slo dem ned.

⁴⁴Abimelek og troppene som var med ham, stormet da fram og stilte seg ved inngangen til byporten. Og de andre to troppene stormet fram mot alle som var ute på marken, og slo dem i hjel.

⁴⁵ Slik stred Abimelek mot byen hele den dagen. Han inntok byen og drepte alt folket som var i den. Og han rev ned byen og strødde over den med salt.

⁴⁶ Da alle mennene i Sikems borg[43] fikk høre dette, gikk de ned i tilfluktsrommet i tempelet til guden Berit.

⁴⁷Det ble meldt til Abimelek at alle mennene i borgen i Sikem var samlet på ett sted.

⁴⁸Da gikk Abimelek opp til Salmon-fjellet, både han og hele hæren hans. Abimelek tok en øks i hånden og hogg av en gren fra trærne. Den tok han og la på skulderen. Så sa han til hæren sin: «Dere må skynde dere og gjøre slik dere har sett meg gjøre.»

⁴⁹Så gjorde hver enkelt i hæren det samme. De hogg ned sin egen gren og fulgte etter Abimelek. Så la de grenene opp mot festningen og satte fyr på festningen over seg, slik at alt folket i borgen i Sikem døde. Det var omkring 1000 menn og kvinner.

⁵⁰Så dro Abimelek til Tebes, og han beleiret Tebes og inntok den.

⁵¹Men det var et kraftig tårn midt i byen, og alle mennene og kvinnene, alt folket i byen, flyktet dit og stengte seg inne. Så gikk de opp til toppen av tårnet.

⁵²Da kom Abimelek helt til tårnet og stred mot det. Han nærmet seg inngangen til tårnet for å sette fyr på det.

⁵³ Men det var en kvinne som kastet en øvre kvernstein i hodet på Abimelek og knuste skallen hans.

⁵⁴ Da var han snar til å rope på den unge mannen som var våpensveinen hans, og han sa til ham: «Dra sverdet ditt og drep meg, så ikke de skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen sverdet gjennom ham, og han døde.

⁵⁵Da Israels menn så at Abimelek var død, dro de bort, hver mann til sitt sted.

⁵⁶ Slik gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, alt det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine 70 brødre.

⁵⁷All ondskapen mennene fra Sikem hadde gjort, lot Gud komme over dem selv[44]. Jotams, Jerubba’als sønns forbannelse rammet dem.