Read Bibelen – Guds Ord 2017 Ruts bok 1 Bible Online

Ruts bok 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Ruts bok 1

¹Det skjedde i de dager da dommerne dømte, at det ble hungersnød i landet. Og det var en mann fra Betlehem i Juda som dro av sted for å bosette seg i landet Moab, han og hans kone og hans to sønner.

² Mannens navn var Elimelek, hans kone hadde navnet No’omi, og navnene på hans to sønner var Mahlon og Kiljon. De var efratitter[1] fra Betlehem i Juda. Og de dro til landet Moab og ble der.

³Så døde Elimelek, No’omis ektemann. Og hun satt igjen med sine to sønner.

⁴De tok seg koner blant kvinnene fra Moab. Den ene hadde navnet Orpa, og den andre hadde navnet Rut. De bodde der i omkring ti år.

⁵Så døde også begge de, både Mahlon og Kiljon. Slik overlevde kvinnen både sine to sønner og sin mann.

⁶ Så brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra landet Moab, for i landet Moab hadde hun hørt at Herren hadde omsorg for sitt folk og ga dem brød.

⁷Derfor dro hun ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes var med henne. De dro av sted den veien som førte tilbake til Judas land.

⁸No’omi sa til de to svigerdøtrene sine: «Gå av sted og vend tilbake, hver til sin mors hus. Må Herren vise dere barmhjertighet, slik dere har vist mot dem som nå er døde, og mot meg.

⁹Må Herren gi dere å finne hvile, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i høylytt gråt.

¹⁰De sa til henne: «Sannelig, vi vil vende tilbake til ditt folk sammen med deg.»

¹¹Men No’omi sa: «Vend tilbake, mine døtre. Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kunne bli ektemenn for dere?

¹²Vend tilbake, mine døtre, gå, for jeg er for gammel til å bli knyttet til en ektemann. Hvis jeg skulle si at jeg ennå har et håp, hvis jeg bare fikk en mann i kveld og fødte sønner,

¹³ ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere hindre dere selv i å få dere ektemenn? Nei, mine døtre. For dette gir meg større sorg på deres vegne. Det er jo meg Herrens hånd rammet med dette!»

¹⁴Da brast de igjen i høylytt gråt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt seg til henne.

¹⁵ Og No’omi sa: «Se, din svigerinne har dratt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend også du tilbake og følg din svigerinne!»

¹⁶ Men Rut sa: «Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

¹⁷ Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren ramme meg både nå og siden om noe annet enn døden skiller deg og meg.»

¹⁸ Da No’omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å snakke til henne.

¹⁹ Nå gikk de begge to til de kom til Betlehem. Og det skjedde da de hadde kommet til Betlehem, at hele byen sto på ende på grunn av dem. Kvinnene sa: «Er dette No’omi?»

²⁰Men hun sa til dem: «Kall meg ikke No’omi[2], kall meg Mara[3], for svært bittert har Den Allmektige handlet med meg.

²¹ Jeg dro ut med overflod, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi når Herren har vitnet imot[4] meg, og Den Allmektige har latt det onde ramme meg?»

²² Slik vendte No’omi tilbake, og moabittkvinnen Rut, hennes svigerdatter, var med henne. Hun vendte tilbake fra landet Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.