Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Samuelsbok 17 Bible Online

Første Samuelsbok 17 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Samuelsbok 17

¹ Filisterne samlet hærstyrkene sine til strid, og de var samlet i Soko, som tilhører Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.

²Saul og Israels menn var samlet, og de slo leir i Ela-dalen[86]. De gjorde seg klar til kamp mot filisterne.

³Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen mellom seg.

⁴ Fra filisternes hærstyrke gikk det ut en mann som utfordret til tvekamp. Navnet hans var Goliat, han var fra Gat, og han var seks alen og et spann høy[87].

⁵På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide 5000 sjekel bronse.

⁶Han hadde også en bronserustning på beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene på ryggen.

⁷Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide 600 sjekel. Og det gikk en skjoldbærer foran ham.

⁸ Han sto fram og ropte over til Israels rekker og sa til dem: «Hvorfor har dere kommet ut og stillt dere opp til strid? Er ikke jeg filisteren, og dere Sauls tjenere?[88] Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!

⁹ Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg vinner og dreper ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»

¹⁰Filisteren sa: «I dag håner jeg Israels hær. Gi meg en mann så vi kan kjempe mot hverandre.»

¹¹Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forskrekket og veldig redde.

¹²David var sønn av Isai, efratitten fra Betlehem i Juda, som hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i årene.

¹³ De tre eldste sønnene til Isai hadde dratt av sted for å følge Saul ut i striden. Navnene på de tre sønnene som dro ut i krigen, var Eliab, den førstefødte, etter ham kom Abinadab, og den tredje var Sjamma.

¹⁴David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.

¹⁵Men David vendte fra tid til annen tilbake fra Saul for å gjete sauene til sin far i Betlehem.

¹⁶Filisteren nærmet seg og stilte seg fram både morgen og kveld i 40 dager.

¹⁷Da sa Isai til sin sønn David: «Ta med en efa tørket korn og disse ti brødene til dine brødre og løp til dem i leiren med det!

¹⁸ Ta med disse ti ostestykkene til den som er befalingsmann for deres enhet på 1000. Finn ut hvordan det står til med brødrene dine. Kom så tilbake med et tegn på hvordan de har det.»

¹⁹Saul og alle de som var sammen med ham, var i Ela-dalen[89] og kriget mot filisterne.

²⁰Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren var på vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.

²¹For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, hær mot hær.

²²David etterlot forsyningene sine hos proviantforvalteren, løp ut til hæren og kom dit og hilste sine brødre med fred.

²³Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, Goliat, filisteren fra Gat. Han kom opp fra filisternes hær. Han gjentok de samme hånsordene som før, og slik hørte David dem.

²⁴Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rømte vettskremte bort fra ham.

²⁵ Så sa en av Israels menn: «Har dere sett denne mannen som står der? Sannelig, han har kommet for å håne Israel. Kongen har bestemt at den som dreper ham, skal bli belønnet med store rikdommer. Han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt fra skatt i Israel.»

²⁶ Da talte David til de menn som sto sammen med ham, og sa: «Hva skjer med den mannen som dreper denne filisteren og tar vanæren[90] bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han håner Den Levende Guds hærer?»

²⁷Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»

²⁸Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de få sauene i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for å se på striden.»

²⁹Men David sa: «Hva har jeg gjort nå? Jeg spurte jo bare?»

³⁰ Så vendte han seg bort fra ham og sa det samme til en annen. Folket svarte ham og gjentok det samme som den første gangen.

³¹Da ryktet gikk om hvilke ord David hadde sagt, var det noen som fortalte det til Saul. Og kongen sendte bud på ham.

³² Da sa David til Saul: «Ingen av mennene må miste motet på grunn av Goliat. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.»

³³Saul sa til David: «Du er ikke i stand til å gå imot denne filisteren og kjempe mot ham. For du er en ungdom, og han har vært en stridsmann fra sin ungdom av.»

³⁴Men David sa til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sauene til sin far, og da løven eller bjørnen kom og tok et lam fra flokken,

³⁵for jeg etter den, slo den og fridde lammet fra gapet på den. Hvis den reiste seg mot meg, tok jeg den i ragget, slo den og drepte den.

³⁶Din tjener har drept både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet Den Levende Guds hær.»

³⁷ David fortsatte å tale: «Herren som fridde meg ut fra løvens og bjørnens grep[91], Han skal fri meg ut fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren skal være med deg.»

³⁸Så kledde Saul David i sine egne klær, og han satte en hjelm av bronse på hodet hans. Han tok også en brynje på ham.

³⁹David festet sverdet hans til rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd den før. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med det, for jeg har ikke prøvd dette før.» Så tok David alt dette av seg.

⁴⁰Deretter tok han staven sin i hånden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med. Så tok han slyng-en sin i hånden og nærmet seg filisteren.

⁴¹Så kom filisteren også nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.

⁴² Da filisteren så seg rundt og fikk se David, foraktet han ham. For han var bare en ungdom, rødkinnet og pen å se på.

⁴³ Så sa filisteren til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Filisteren forbannet David ved gudene sine.

⁴⁴ Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene i luften og dyrene på marken.»

⁴⁵ Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, med stikkspyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Hærskarenes Herres navn, Han som er Gud over Israels hærer, og som du har hånet.

⁴⁶På denne dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. På denne dag skal jeg gi likene fra filisternes hær til fuglene i luften og dyrene på marken, så hele jorden skal erkjenne[92] at Gud finnes i Israel.

⁴⁷ Da skal hele dette folket erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vår hånd.»

⁴⁸Da filisteren stilte seg fram og nærmet seg for å møte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for å møte filisteren.

⁴⁹Så stakk David hånden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i hodet, så steinen gikk dypt inn i pannen hans, og han falt på sitt ansikt mot jorden.

⁵⁰ Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hånden.

⁵¹Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og så hogg han av ham hodet med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.

⁵²Da kom mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien til Sja’arajim og til og med så langt som til Gat og Ekron.

⁵³Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.

⁵⁴David tok hodet av filisteren med seg til Jerusalem, men rustningen hans la han i teltet sitt.

⁵⁵ Da Saul så at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, øverstkommanderende for hæren: «Abner, hvem er denne ungdommen sønn av?» Abner sa: «Så sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»

⁵⁶Så sa kongen: «Spør hvem denne unge mannen er sønn av.»

⁵⁷ Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Abner ham og førte ham fram for Saul med filisterens hode i hånden.

⁵⁸ Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sønn av din tjener Isai, betlehemitten.»