Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Samuelsbok 2 Bible Online

Første Samuelsbok 2 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Samuelsbok 2

¹ Hanna ba og sa: «Mitt hjerte fryder seg i Herren. Min styrkes horn er opphøyet i Herren, jeg ler mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse.

² Ingen er hellig som Herren, for det er ingen ved siden av Deg, og det er ingen klippe som vår Gud.

³ Tal ikke lenger så stolte ord! La ikke frekkheten tale fra deres munn, for Herren er kunnskapens[13] Gud. Og av Ham blir hver gjerning veiet.

⁴ De mektiges buer brytes, og de som snublet, blir væpnet med kraft[14].

⁵ De som var mette, har leid seg bort for brød, og de sultne har sluttet å sulte. Selv den barnløse har født sju, og hun visner som hadde mange barn.

⁶ Herren slår i hjel og gjør levende. Han fører ned i dødsriket[15] og fører opp igjen.

⁷ Herren gjør fattig og gjør rik. Han fornedrer og opphøyer.

⁸ Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggeren fra askehaugen for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens støtter hører Herren til, og Han har satt den bebodde verden på dem.

⁹ Han skal vokte sine helliges[16] føtter, men de ugudelige skal føres til taushet i mørket. For ikke noe menneske makter noe ved hjelp av egen styrke.

¹⁰ De som strider mot Herren, skal knuses fullstendig. Fra Himmelen lar Han det tordne mot dem. Herren skal dømme jordens ender. Han gir styrke til sin Konge og opphøyer sin Salvedes horn.»

¹¹Så dro Elkana til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren framfor presten Elis ansikt.

¹²Men Elis sønner var ondskapens[17] sønner. De kjente ikke Herren.

¹³Slik hadde prestene for vane å gjøre mot folket: Når noen ofret et offer, pleide prestens tjener å komme med en tretinnet kjøttkrok i hånden mens kjøttet kokte.

¹⁴ Så pleide han å stikke den i karet, krukken, kjelen eller gryten. Alt det som kom opp med kjøttkroken, tok presten til seg selv. I Sjilo gjorde de slik med alle israelittene som kom dit.

¹⁵ Også før de lot fettet gå opp i røyk, pleide prestens tjener og si til den mannen som ofret: «Gi presten noe kjøtt å steke, for han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»

¹⁶Hvis mannen sa til ham: «Egentlig skal fettet først gå opp i røyk, og så kan du ta til deg av din sjels lyst», pleide han å svare ham: «Nei, du må gi det nå, ellers tar jeg det med makt.»

¹⁷ Derfor var de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt, for de foraktet Herrens offer.

¹⁸ Men Samuel gjorde tjeneste for Herrens ansikt, en liten gutt kledd i en efod[18] av lin.

¹⁹ Dessuten lagde hans mor hvert år en liten kappe til ham, som hun tok med når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.

²⁰ Eli pleide å velsigne Elkana og hans kone og si: «Må Herren gi deg etterkommere[19] med denne kvinnen i stedet for den hun ba om fra Herren.» Så pleide de å dra tilbake til sitt eget hjem.

²¹ Herren så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Imens vokste gutten Samuel opp hos Herren.

²² Eli var meget gammel. Han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som samlet seg ved døren til Åpenbaringsteltet.

²³Så sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? For fra hele dette folket hører jeg om deres onde gjerninger.

²⁴Nei, mine sønner! Det er ikke noen god melding jeg hører. Dere fører Herrens folk ut i overtredelse.

²⁵Hvis en mann synder mot et annet menneske, skal Gud dømme ham. Men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da gå i forbønn for ham?» Likevel hørte de ikke på sin far, for Herren hadde besluttet at de skulle dø.

²⁶ Gutten Samuel vokste og ble stor og gikk fram i det som var godt både hos Herren og blant mennesker.

²⁷Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: ‘Har Jeg virkelig ikke åpenbart Meg for din fars slekt da de var i Faraos hus i Egypt?

²⁸Har Jeg ikke utvalgt ham blant alle Israels stammer til å være prest for Meg, til å ofre på Mitt alter, til å brenne røkelse og til å bære efoden for Mitt ansikt? Og har Jeg ikke gitt din fars hus alle matofrene fra Israels barn?

²⁹Hvorfor tråkker dere på Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sønner større ære enn Meg, så dere gjør dere fete med det beste av alle offergavene fra Mitt folk Israel?’

³⁰ Derfor sier Herren, Israels Gud: ‘Sannelig, Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skal vandre for Mitt ansikt til evig tid.’ Men nå sier Herren: ‘Det være langt fra Meg! For dem som ærer Meg, skal Jeg ære. Og de som forakter Meg, skal aktes for intet.

³¹Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt[20] og makten[21] til din fars hus, så det aldri blir noen gammel mann i ditt hus.

³² Du skal få se en fiende i Min bolig, til tross for alt det gode som blir Israel til del. Og i alle dagene som kommer, skal ingen bli gammel i ditt hus.

³³Men en mann hos deg som Jeg ikke river bort fra Mitt alter, skal tære bort dine øyne og føre sorg over din sjel[22]. Og alle dine etterkommere skal dø i sin beste alder.

³⁴Dette skal være et tegn for deg, et tegn på hva som skal komme over dine to sønner, over Hofni og Pinhas: På én dag skal de begge dø.

³⁵ Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel[23]. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes[24] ansikt alle dager.

³⁶ Da skal det skje: Hver den som er igjen av ditt hus, skal komme og falle på kne for ham for å få en sølvmynt og en brødleiv og si: Jeg ber deg, sett meg inn i[25] en av stillingene som prest, så jeg kan få en brødsmule å spise.’»