Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 18 Bible Online

Første Mosebok 18 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 18

¹Herren viste seg også for Abraham i Mamre mens han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. Han så opp, og der så han tre menn. Da han så dem, sprang han fra teltåpningen for å møte dem, og han bøyde seg til jorden og sa: «Min Herre, hvis jeg er god nok til å få besøk, så ber jeg at Du ikke går forbi tjeneren Din. La meg få gi dere litt vann, så dere kan vaske føttene deres og hvile dere under treet. Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan få nye krefter. Etter at dere har besøkt meg, deres tjener, kan dere gå videre.» De svarte: «Ja, det er greit. Gjør det, du!»

⁶Så skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg, finn fram fint mel, kna det og lag kaker!» Abraham sprang bort til husdyrene sine, tok ut en fin og god kalv, og ga den til en ung mann som skyndte seg å gjøre kjøttet klart til servering. Så tok han smør, melk og kalvekjøttet og satte alt fram for dem, og han sto hos dem under treet mens de spiste.

⁹Så sa de til ham: «Hvor er kona di, Sara?» Han svarte: «Her inne i teltet.» Da sa Han: «Jeg skal sannelig komme tilbake til deg om ni måneder, og da skal din kone Sara ha fått en sønn.» Sara lyttet fra teltåpningen bak ham. Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene, og Sara var langt over alderen da hun kunne få barn. Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Skal jeg få lyst til det, nå som jeg er blitt så gammel? Og mannen min, hva med ham, som også er blitt så gammel?»

¹³Herren sa til Abraham: «Hvorfor lo Sara og sa: ‘Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er blitt så gammel?’ Er noe for vanskelig for Herren? Jeg kommer tilbake til dere om ni måneder, og da skal Sara ha en sønn.» Men Sara nektet og sa: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Men Han sa: «Jo, du lo.»

¹⁶Så dro mennene derfra i retning av Sodoma, og Abraham fulgte med dem et stykke på veien. Herren sa da: «Skal Jeg skjule for Abraham det Jeg nå kommer til å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal bli velsignet i ham! Jeg har jo valgt ham ut, for at han skal oppdra familien sin og barna deres igjen. De skal gjøre det som er Guds vilje, og leve rett. Jeg skal gi Abraham det Jeg har lovet ham.» Herren sa: «Jeg hører kraftige klagerop fra Sodoma og Gomorra, fordi deres synd er veldig stor. Derfor vil Jeg nå dra dit ned og se om de virkelig har gjort alt det klageropene sier. Og hvis ikke, vil Jeg vite det.»

²²Så snudde mennene seg bort og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt sammen med Herren. Abraham gikk nærmere og sa: «Vil Du utslette dem som lever rett, sammen med dem som synder så mye? Hvis det finnes femti mennesker i byen som virkelig lever etter Din vilje, vil Du likevel utslette alle som bor der og ikke spare byen? Det er vel langt ifra slik, at Du vil drepe dem som lever rett, sammen med dem som ikke gjør det. Du er jo ikke slik, Du som er hele jordens Dommer, skulle ikke Du dømme rettferdig?» Da sa Herren: «Hvis Jeg finner femti i Sodoma som lever rett, da skal Jeg spare hele stedet for deres skyld.» Abraham svarte og sa: «At jeg tør å tale til Deg, Herre, jeg som bare er støv og aske: Men om det nå manglet fem på de femti som lever rett, vil Du da ødelegge hele byen fordi det manglet fem?» Da sa Han: «Hvis Jeg finner førtifem der, skal Jeg ikke ødelegge byen.»

²⁹Enda en gang snakket Abraham til Ham og sa: «Om det nå skulle finnes førti der?» Da sa Gud: «Jeg skal ikke ødelegge byen for de førti sin skyld.» Da sa han: «Nå må ikke Herren bli sint når jeg snakker til Deg: Om det nå skulle finnes tretti der?» Da sa Gud: «Jeg skal ikke gjøre det hvis Jeg finner tretti der.» Og han sa: «Tenk at jeg tør å snakke til Herren: Om det nå skulle finnes tjue der?» Da sa Gud: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjue sin skyld.» Da sa han: «Nå må du ikke bli sint, Herre. Jeg vil bare si det én gang til: Om det nå bare skulle finnes ti der?» Og da sa Gud: «Jeg skal ikke ødelegge den for de ti sin skyld.»

³³Så gikk Herren bort straks samtalen med Abraham var over, og Abraham dro hjem igjen.