Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 21 Bible Online

Første Mosebok 21 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 21

¹Herren gjorde det Han hadde sagt til Sara, og hun ble gravid og fødte en sønn til Abraham på hans gamle dager. Det skjedde på den tiden Gud hadde sagt. Abraham ga sønnen navnet Isak, og da Isak var åtte dager gammel, skar Abraham vekk den ytterste huden på penisen, slik Gud hadde befalt ham.

⁵Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født. Sara sa: «Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette, kommer til å le sammen med meg.» Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara kom til å amme barn? For jeg har gitt ham en sønn på hans gamle dager.»

⁸Barnet vokste og sluttet å drikke brystmelk. Den dagen Isak sluttet med det, stelte Abraham i stand en stor fest. Sara så at Ismael gjorde narr av Isak, og derfor sa hun til Abraham: «Kast ut denne slavekvinnen og sønnen hennes! Han skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.»

¹¹Dette gjorde at Abraham ble veldig ulykkelig. For Ismael sin skyld syntes han at dette var ille. Men da sa Gud til Abraham: «Ikke vær ulykkelig for guttens skyld eller for din slavekvinnes skyld. Gjør som Sara sier, for det er Isak som skal føre din slekt videre. Men også slavekvinnens sønn vil Jeg gjøre til et folk, for også han er sønnen din.»

¹⁴Neste morgen sto Abraham tidlig opp. Han la en skinnsekk med brød og vann på skulderen til Hagar. Slik sendte han henne bort sammen med sønnen. Hun gikk omkring i ødemarken ved Be’er-Sjeba. Etter hvert ble vannet i skinnsekken brukt opp. Da plasserte hun gutten under en busk, og så satte hun seg et godt stykke unna ham. For hun sa: «Jeg holder ikke ut å se gutten dø.» Hun gråt høyt.

¹⁷Gud hørte guttens stemme. Da ropte Guds engel til Hagar fra Himmelen og sa til henne: «Hva er det som plager deg, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt guttens stemme, der han er. Stå opp, reis opp gutten og hold ham i hånden din, for Jeg skal gjøre ham til et stort folk.» Så åpnet Gud øynene hennes, så hun fikk se en vannkilde. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten drikke.

²⁰Gud var med Ismael. Han bodde i Paranørkenen, i ødemarken, og vokste seg stor. Han ble bueskytter, og Hagar fant en kone til ham fra Egypt.

²²På den tiden da Pikol var øverstkommanderende for Abimeleks hær, sa Abimelek til Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjør. Kan du, med Gud som vitne, sverge på at du ikke vil lure meg, min familie eller slekt? Jeg har vært vennlig mot deg. Vær like vennlig mot meg til gjengjeld!»

²⁴Abraham sa: «Det kan jeg sverge på.» Men Abraham klaget til Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde ranet til seg. Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Dette har du ikke nevnt før, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»

²⁷Abraham ga flere dyr som gave til Abimelek, og så lagde de to en fredsavtale. Abraham tok så ut sju lam fra flokken sin. Abimelek lurte på hvorfor Abraham hadde tatt ut sju lam fra flokken og satt dem for seg selv.

³⁰Abraham sa: «Disse sju lammene skal du få som et bevis på at jeg har gravd denne brønnen.» Derfor kalte han dette stedet Be’er-Sjeba, som betyr «løftebrønn», fordi de to hadde gitt hverandre et løfte der. På denne måten ble de enige. Abimelek og Pikol, øverstkommanderende for Abimeleks hær, dro så tilbake til Filisterlandet.

³³Abraham plantet et tamarisktre i Be’er-Sjeba, og der ba han i Herrens, Den Evige Guds, navn. Abraham ble mange dager i Filisterlandet.