Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 24 Bible Online

Første Mosebok 24 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 24

¹Abraham hadde nå levd lenge og blitt en gammel mann. Herren hadde velsignet ham på alle måter. Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide: «Legg hånden under hoften min, sverg ved himmelens Herre og jordens Gud som vitne på at du ikke finner en kone til min sønn her i dette landet, men at du drar til hjemlandet mitt og slekten min og finner en kone til sønnen min, Isak, der.»

⁵Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen i hjemlandet ditt nekter å følge med meg tilbake. Skal jeg da ta sønnen din med til det landet du kom fra?» Abraham svarte: «Nei, for all del, pass endelig på at sønnen min ikke drar tilbake dit. Nå har Herren, Himmelens Gud, latt meg reise fra hjemmet og fedrelandet mitt. Han har gitt løfte om dette landet til meg og til dem som kommer etter meg. Den samme Gud skal sende en engel foran deg til hjemlandet mitt. Derfra skal du hente en kone til sønnen min. Hvis ikke kvinnen er villig til å bli med deg tilbake, skal du være løst fra dette løftet. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»

⁹Tjeneren la hånden sin under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på dette. Så tok han med seg ti av sin herres kameler og kostbare saker og dro av sted. Han dro til Mesopotamia, til Nakors by. Om kvelden lot han kamelene legge seg ned ved en vannkilde utenfor byen. Det var på den tiden av kvelden at kvinnene pleide å komme ut for å hente vann fra brønnen.

¹²Så ba han: «Kjære Herre, Du som er Abrahams Gud, la dette lykkes i dag, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham! Du ser, Herre, at jeg står her ved vannkilden der byens unge kvinner kommer for å hente vann. Led meg til den kvinnen Du har valgt ut til Din tjener Isak. Jeg ber Deg, la det bli slik at når jeg sier til en ung kvinne: ‘Rekk meg krukken din så jeg kan få drikke’, da skal den du har utpekt, svare: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.’ På denne måten skal jeg vite at Du har vist barmhjertighet mot min herre.» Før han hadde bedt ferdig, kom Rebekka, datter av Betuel. Betuel var sønn av Milka og Nakor, Abrahams bror. Hun hadde krukken på skulderen.

¹⁶Hun var ung og vakker, og hun var jomfru, for ingen mann hadde ligget med henne. Hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp igjen. Tjeneren sprang mot henne og sa: «Vær så snill å gi meg litt vann å drikke fra krukken din!» Da sa hun: «Det kan du få, min herre!» Straks tok hun krukken sin ned fra skulderen og ga ham vannet. Da han var ferdig å drikke, sa hun: «Jeg vil hente vann til kamelene dine også, så de kan få slukket tørsten.» Så skyndte hun seg å tømme krukken sin i trauet og sprang tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet vann til alle kamelene hans.

²¹Abrahams tjener så undrende på henne. Hadde Gud hørt hans bønn? Han sa ikke noe, for han var ennå ikke sikker på om oppdraget ville lykkes. Da kamelene var ferdige med å drikke, tok han fram en ring av gull som veide 50 gram, og to gullarmbånd som veide en kilo, og ga dette til henne og sa: «Hvem er du datter til? Si meg, er det plass nok hjemme i din fars hus til at vi kan overnatte der?»

²⁴Hun svarte: «Hjemme hos foreldrene mine har vi nok av både halm og fôr og rom til å overnatte.» Da bøyde mannen seg i tilbedelse til Herren. Han sa: «Lovet være Herren, Abrahams Gud, som har ledet meg på reisen min rett hjem til brødrene til herren min, Abraham. Takk for den store barmhjertighet Du har vist mot herren min.»

²⁸Den unge kvinnen sprang rett hjem og fortalte alt som hadde hendt henne. Da broren til Rebekka, Laban, fikk høre hva denne mannen hadde sagt, og så ringen og armbåndene søsteren hadde fått, gikk han ut til mannen der han sto med kamelene ved kilden. Laban sa: «Du må komme til oss, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du her ute? Du og kamelene er velkommen hos oss.» Så kom Abrahams tjener bort til huset. Han lesset av kamelene og sørget for halm og fôr til dem. Han og mennene som var med ham, fikk vann til å vaske føttene.

³³Det ble satt fram mat til ham så han kunne spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hvorfor jeg er her.» De sa: «Bare fortell hva det er.» Da sa han: «Jeg er Abrahams tjener. Herren har velsignet min herre så han er blitt en stor mann. Han har fått sølv og gull, mange husdyr, kameler, esler, tjenere og tjenestepiker. Sara, min herres kone, fødte en sønn på sine gamle dager. Og til denne sønnen har Abraham gitt alt han eier. Min herre sa: ‘Du skal ikke la sønnen min gifte seg med en av de unge kvinnene i kanaaneernes land her jeg nå bor. Men du skal dra til hjemlandet mitt og til slekten min og finne en kone til sønnen min.’ Dette måtte jeg sverge på at jeg ville gjøre.

³⁹Jeg sa til herren min: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg.’ Men da sa han til meg: ‘Jeg kjenner Herrens nærvær, og jeg tror at Han skal sende med deg engelen sin og la deg lykkes på reisen. Du skal finne en kone til sønnen min fra min egen slekt. Du skal være løst fra løftet dersom de ikke vil gi henne til deg.’

⁴²I dag kom jeg til brønnen, og da ba jeg til Gud om at Han måtte la meg lykkes på denne reisen. Jeg ba konkret om at når de unge kvinnene kommer for å hente vann, og jeg sier til dem: ‘Jeg ber deg, kan du gi meg litt vann å drikke fra krukken din?’, da skulle den kvinnen som Herren har valgt ut for min herres sønn, svare slik: ‘Bare drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine.’

⁴⁵Før jeg var ferdig med å be inni meg, kom Rebekka med krukken på skulderen. Hun gikk ned til brønnen og hentet vann. Da sa jeg til henne: ‘Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke!’ Hun løftet straks krukken ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine å drikke.’ Så drakk jeg, og hun ga også kamelene vann. Så spurte jeg henne: ‘Hvem er du datter til?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, som er Nakors og Milkas sønn’. Så satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på armene hennes.

⁴⁸Da bøyde jeg meg i takk og bønn til Herren. Jeg lovet Ham, min herre Abrahams Gud, Han som hadde ledet meg så direkte, at jeg med en gang skulle treffe en datter av min herres bror, og at hun skulle være utpekt til hans sønn. Men nå må jeg vite om dette går eller ikke. Vil du vise barmhjertighet og trofasthet mot min herre og gå med på dette? Men hvis ikke, så si det!»

⁵⁰Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Dette må vi bøye oss for. Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne med deg og gå, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»

⁵²Da Abrahams tjener hørte hva de sa, bøyde han seg til jorden i glede og takknemlighet til Herren. Så tok tjeneren fram smykker av sølv, smykker av gull og klær. Dette ga han til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til broren og moren hennes.

⁵⁴Han og mennene som var med ham, spiste og drakk og ble der over natten. Da de sto opp neste morgen, sa han: «La meg reise av sted til min herre!» Men hennes bror og hennes mor sa: «La oss få litt tid på oss. Kan du ikke i hvert fall vente ti dager før du drar av sted med henne?» Men han sa til dem: «Heft meg ikke nå når Herren har latt meg lykkes på reisen. La meg få dra tilbake til min herre.» Da sa de: «Vi skal rope på den unge kvinnen og spørre henne selv.» Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Ja, jeg vil dra.»

⁵⁹Så sendte de sin søster Rebekka av sted, sammen med kvinnen som hadde ammet henne. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, måtte du bli mor til tusen ganger ti tusen! Måtte din slekt bli sterk og overvinne sine fiender.» Så dro Rebekka av sted sammen med tjenestepikene sine. Ridende på kamelene ble de med Abrahams tjener og hans menn.

⁶²Om kvelden dro Isak ut på marken for å få en stille stund. Han hadde kommet fra veien som gikk til Lakai-Ro’i-kilden, for han bodde sør i landet. Han løftet blikket og så at det kom noen kameler.

⁶⁴Da så Rebekka seg rundt, og hun fikk øye på Isak. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer mot oss der borte på marken?» Tjeneren sa: «Det er herren min.» Da steg hun ned fra kamelen og dekket seg med et slør. Tjeneren fortalte Isak alt som hadde hendt. Isak tok med seg Rebekka til moren, Saras, telt. Han giftet seg meg henne, og han elsket henne. Slik ble Isak trøstet etter sin mors død.