Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 32 Bible Online

Første Mosebok 32 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 32

¹Da Jakob skulle dra videre, kom noen Guds engler mot ham. Da Jakob så dem, sa han: «Gud holder til her.» Han kalte stedet Mahanajim, som betyr «to leirer».

³Jakob sendte noen foran seg med bud til broren sin Esau, i Se’irlandet, landet Edom. Han sa til dem: «Snakk til Esau på denne måten: ‘Din tjener Jakob sier dette: Jeg har bodd hos Laban helt til nå. Jeg har fått okser, esler, sauer, geiter, tjenere og tjenestepiker. Nå sender jeg bud til deg for å be deg, min herre, om å se i nåde til meg.’»

⁶Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til Esau, broren din, og han vil komme for å møte deg. Han har med seg fire hundre mann.» Da ble Jakob veldig redd, og en stor frykt kom over ham. Han delte folket og dyrene som var med ham, i to flokker. Han sa: «Hvis Esau kommer til den ene flokken og overfaller den, da kan den andre flokken slippe unna.»

⁹Jakob ba: «Å, Herre, min far Abrahams og Isaks Gud, Du sa til meg at jeg skulle dra tilbake til landet mitt og slekten min, og at Du skulle gjøre vel mot meg. Jeg er ikke verdig all Din barmhjertighet og sannhet som Du har vist meg, Din tjener. For bare ved hjelp av staven min har jeg krysset denne Jordanelven, og nå er jeg blitt til to flokker. Jeg ber Deg, befri meg fra broren min Esau! For jeg er redd at han skal komme og overfalle meg, mine kvinner og barn. Men Du har selv sagt: ‘Jeg skal være god mot deg, og gjøre dine slekter som kommer etter deg så mange som havets sand; de skal ikke kunne telles.’»

¹³Han ble der den natten. Han forberedte en gave til sin bror Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti melkekameler med føll, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. Så ga han dem til tjenerne sine. Dyrene ble delt inn i mindre flokker, og Jakob sendte dem i forveien med litt avstand mellom flokkene.»

¹⁷Han sa til ham som gikk med den første flokken: «Når broren min Esau møter deg og spør deg: ‘Hvem er du, og hvor skal du? Hvem tilhører dyrene som går foran deg?’, skal du si: ‘De tilhører din tjener Jakob. Han sender dette som en gave til deg, herre Esau. Jakob kommer etter oss.’» De som fulgte flokkene som kom etter, fikk beskjed om å si: «Se, din tjener Jakob er bak oss.» Jakob sa: «Med gavene som kommer foran meg vil jeg prøve å bli venner med Esau. Etterpå vil jeg se ansiktet hans. Kanskje han vil ta imot meg.» Så sendte han gavene foran seg, men selv ble han i leiren en natt til.

²²Samme natt sto han opp og tok de to konene sine, de to tjenestepikene og de elleve sønnene sine, og så gikk han over elven ved Jabboks vadested. Han sendte dem og alt det han eide, over elven.

²⁴Nå var Jakob igjen alene. Da kom det en Mann for å bryte med ham, og de brøt med hverandre hele natten helt til det lysnet av dag. Da Mannen så at Han ikke fikk overtaket på Jakob, rørte Han ved hofteleddet hans. Under kampen gikk hoften til Jakob ut av ledd. Mannen sa: «La Meg gå, for nå lysner det av dag!» Men Jakob sa: «Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!»

²⁷Så sa Han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han sa: «Jakob.» Mannen svarte: «Jakob skal ikke lenger være navnet ditt, men du skal hete Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.» Jakob spurte: «Jeg ber Deg, si meg navnet Ditt!» Han sa: «Hvorfor spør du Meg om navnet Mitt?» Og Han velsignet ham der. Jakob kalte stedet med navnet Peniel, som betyr «Guds ansikt»: «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda overlevde jeg.»

³¹Med det samme han kom forbi Penuel, gikk solen opp. Han haltet på grunn av hoften. Derfor er det slik til denne dag at Israels barn ikke spiser nerven som er ved hofteleddet, fordi Han berørte nerven ved Jakobs hofteledd.