Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 45 Bible Online

Første Mosebok 45 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 45

¹Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle dem som sto omkring ham, så han ropte ut: «Alle husets folk skal forlate rommet!» Det var ingen andre som var hos ham da Josef fortalte brødrene sine hvem han var. Han gråt høyt, så det hørtes lang vei, helt til faraos hus.

³Da sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef, lever faren min fortsatt?» Men brødrene sto skrekkslagne foran ham. De klarte ikke å svare. Josef sa til brødrene: «Jeg ber dere, kom nærmere!» Da kom de nærmere. Så sa han: «Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt. Men nå skal dere ikke sørge eller være sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit. Gud sendte meg hit for at jeg skulle redde livet deres da dere kom. For nå har det vært to år med sult og nød i landet, og det vil fremdeles gå fem år til uten at noen får pløyd eller høstet. Gud sendte meg foran dere for at jeg skulle holde av korn til dere, og for å hjelpe dere og redde livet deres. Det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en hjelper for farao, en herre over hele huset hans og en hersker over hele Egypt.

⁹Skynd dere og dra hjem til faren min og si: ‘Dette sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Skynd deg å komme ned til meg! Du skal få bo i landet Gosen, og du skal bo nær meg, du og barna dine, barnebarna dine, alle dyrene dine og alt som ellers tilhører deg. Der skal jeg sørge for deg, så ikke du eller noen av dine skal oppleve fattigdom. For det kommer enda fem år med hungersnød.’

¹²Dere og broren min Benjamin ser med egne øyne at det er jeg som snakker til dere. Dere skal fortelle faren min om det herlige livet mitt i Egypt og om alt dere har sett. Skynd dere og hent faren min ned hit!» Så omfavnet han broren sin Benjamin og gråt, og Benjamin gråt mot halsen hans. Deretter kysset han alle brødre sine og gråt, og etter det snakket brødrene hans med ham.

¹⁶I faraos hus hørte de nå denne nyheten, og det ble sagt: «Josefs brødre er kommet.» Dette likte farao og tjenerne hans. Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine at de skal lesse på dyrene og reise til Kanaans land! Be dem ta med seg faren deres og dem som bor i huset hans, og komme hit til meg! Jeg skal gi dere det gode i landet Egypt, og dere skal få spise det beste i landet. Nå befaler jeg at dere gjør dette: Ta med vogner fra Egypt for å hente barna og konene deres! Ta med faren deres og kom hit! Dere trenger ikke å savne noe av det dere eier, for dere skal få nyte av det gode livet her i Egypt.»

²¹Så gjorde brødrene dette. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og han ga dem mat til reisen. Til hver enkelt av dem ga han ett sett med festklær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem sett med festklær. Til faren sin sendte han dette: Ti esler lastet med gode varer fra Egypt, ti eselhopper lastet med korn, brød og mat som faren skulle ha på reisen. Så sendte han brødrene sine av gårde, og de dro av sted. Han sa til dem: «Nå må dere ikke krangle med hverandre på veien!»

²⁵Så dro de opp fra Egypt, og de kom til Kanaans land, hjem til faren sin, Jakob. De sa til ham: «Tenk, Josef er fortsatt i live, og han hersker over hele Egypt.» Da Jakob fikk høre dette, var det som om hjertet hans stoppet opp, for han kunne ikke tro dem. Men da de fortalte ham om alt det Josef hadde sagt til dem, og da han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å kjøre ham, ble Jakobs indre fylt med nytt liv. Han sa: «Dette holder. Min sønn Josef er fortsatt i live. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»