Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Mosebok 8 Bible Online

Første Mosebok 8 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Mosebok 8

¹Men Gud husket på Noah og alle de levende skapningene som var sammen med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank. Himmelens kilder og sluser ble stengt, og regnet stanset. Etter hundre og femti dager sank vannet. Vannet trakk seg stadig mer bort fra jorden. I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, sluttet arken å flyte, og den ble stående på Araratfjellene. Vannet fortsatte å synke, og i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne.

⁶Ved slutten av de førti dagene åpnet Noah luken som han hadde lagd i arken, og sendte en ravn av sted. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Han sendte også en due ut for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted å slå seg ned, så hun vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann overalt. Noah rakte ut hånden, tok imot duen og tok den inn igjen i arken. Han ventet i sju dager, før han sendte duen ut igjen.

¹¹Om kvelden kom duen tilbake. Da hadde hun et friskt olivenblad i nebbet. Så ventet Noah enda sju dager og sendte duen ut på nytt. Da kom hun ikke tilbake. Noah forsto da at vannet hadde sunket fra jorden.

¹³Da dette skjedde, var Noah blitt 601 år. Noah tok bort overbygget på arken og så ut. Han så at jordoverflaten var tørr. To måneder senere var jorden helt tørr.

¹⁵Da sa Gud til Noah: «Ta med deg kona, sønnene og svigerdøtrene dine, og gå ut av arken. Slipp ut hver levende skap-ning som er med deg av fugler og husdyr, og alle kryp som kryper på jorden, så de kan bre seg utover, formere seg og bli mange på jorden.» Noah og familien gikk ut av arken sammen med hvert dyr, hvert kryp, hver fugl og alt det som kryper på jorden. Alle kom ut av arken.

²⁰Så bygde Noah et bønnested for Herren. Han tok et av hvert rent dyr og hver ren fugl og ofret til Gud ved å brenne disse på alteret han hadde lagd. Herren kjente den nydelige duften og gledet seg over den. Da sa Han i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om mennesket bare skulle ha onde tanker i hjertet helt fra de er unge. Jeg vil heller aldri mer ødelegge hver levende skapning, slik Jeg nå har gjort. Så lenge jorden består, skal det være en tid for såing og en tid for innhøstning, kulde og varme, vinter og sommer, dag og natt. Dette skal ikke ta slutt.»