Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Første Krønikebok 17 Bible Online

Første Krønikebok 17 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Første Krønikebok 17

¹En dag David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktskiste står i et telt.» Da sa Natan til David: «Herren vet hva du har på hjertet. Gjør det, for Gud er med deg.» Men den samme natten fikk Natan et budskap fra Herren: «Gå og si til Min tjener David at han ikke skal bygge et hus for Meg der Jeg kan bo. For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg hjalp Israel ut av Egypt. Fram til i dag har jeg flyt-tet omkring i et telt. Det har vært Mitt tabernakel. Hvor kisten med Mine bud enn har vært, har Jeg noen gang bedt folket om å bygge et hus til Meg? Derfor skal du si til Min tjener David at Hærskarenes Herre sier dette til deg: ‘Jeg hentet deg som sauepasser, for at du skulle bli fyrste over Mitt folk Israel. Jeg har vært med deg hvor du enn har gått. Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort på jorden.

⁹Jeg pekte ut et sted for Israel, Mitt folk, og Jeg lot dere slå rot på deres eget sted så dere skulle slippe å flytte mer. Heller ikke de ondskapsfulle fiendene deres undertrykte dere mer, slik de gjorde før. Slik har det vært siden jeg valgte ut dommere som skulle tjene Israel, Mitt folk. Jeg skal også ydmyke alle fiendene dine. Nå forkynner Jeg deg at Herren skal bygge et kongerike for deg. Når du har levd dine dager på jorden, vil jeg velge ut en av sønnene dine til å bli konge etter deg. Jeg skal også velsigne kongedømmet hans.

¹²Han skal bygge et hus for Meg, og Jeg skal sørge for at hans trone står fast til evig tid. Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Jeg skal alltid være trofast mot ham, slik Jeg har vært trofast med deg. Jeg vil for alltid sette ham over Mitt hus og Mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid’.» Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.

¹⁶Deretter gikk kong David inn itabernakelet og satte seg der i Herren nærvær. David sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er min familie, siden Du har ført meg så langt som dette? Og nå vil du føre oss til enda større høyder? Nå har Du beskrevet min slekt langt fram i tid, og Du gir oss oppgaver og rang som bare mennesker får som opplever å bli æret av Gud. Hva mer kan jeg si til Deg om den ære du gir meg, Din tjener? Du kjenner meg jo. Hvilke mektige handlinger Du gjør for min skyld og for Ditt eget hjertes skyld. Dine mektige handlinger skal gjøres kjent.

²⁰Herre, det er ingen som Du, og det finnes heller ingen Gud ved siden av Deg. Det har vi hørt med våre egne ører. Og hvem er som Israel, Ditt folk? På jorden er dette det eneste folkeslaget som Du har valgt ut for å vise hvilken stor makt Ditt navn har. Du har reddet ditt folk ved å hjelpe oss med skremmende og store under. Folkeslag er blitt drevet bort rett foran våre øyne. Du reddet oss ut av Egypt. Vi skal være Ditt folk til evig tid, og Du, Herre, er blitt vår Gud.

²³Herre, la nå de Ordene som Du har sagt om min slekt stå fast. La disse Ordene gjelde til evig tid. Gjør som Du har sagt! La det skje, så skal Ditt navn opphøyes til evig tid. Da vil vi si: ‘Hærskarenes Herre, Israels Gud, er Gud for Israel’. La Din tjener Davids slekt bli stående for Ditt ansikt! For Du, min Gud, har åpenbart Deg for meg, Din tjener. Du har sagt at Du vil bygge et kongedømme for meg. Jeg, Din tjener, har adgang til å be foran Ditt ansikt. Herre, Du er Gud, og Du har lovt meg, Din tjener, denne godheten. Måtte det gjelde til evig tid, at Du har glede av å velsigne min familie. Du har velsignet min slekt, og derfor er vi velsignet til evig tid.»