Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Andre Mosebok 5 Bible Online

Andre Mosebok 5 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Andre Mosebok 5

¹Etterpå gikk Moses og Aron til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘La Mitt folk reise ut i ørkenen, så de kan be og ha en høytidsstund for Meg der.’» Farao sa: «Hvem er Herren? Hvorfor skulle jeg være lydig mot det han sier og la Israels folk dra? Denne Gud kjenner jeg ikke, og jeg vil ikke la folket dra!» Da sa de: «Gud har bedt oss om å gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Ham — Herren vår Gud. La oss dra, så Han ikke straffer oss med sykdom eller ulykke!»

⁴Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til tvangsarbeidet!» Farao sa til sine egne: «Se, folket i landet er nå blitt mange, og dere lar dem hvile fra arbeidet!» Samme dag ga farao slavevokterne og tilsynsmennene for folket en ny ordre: «Dere skal ikke lenger gi dem halm til å lage murstein av, slik som før. La dem gå og samle sammen halmen selv! Dere skal likevel kreve det samme antall murstein av dem som de lagde før — ikke slå av på det, for de er late. Det er derfor de roper: ‘La oss gå og ofre til vår Gud!’ Bare gjør slavearbeidet tyngre for mennene, så kan de streve med det i stedet for å høre på løgnen.»

¹⁰Slavevokterne og tilsynsmennene for folket gikk ut og holdt en tale til dem: «Farao sier: ‘Jeg vil ikke lenger gi dere halm. Den må dere skaffe dere selv, der dere kan finne den. Det forventes likevel at slavearbeidet deres gir samme resultat som før.’» Så ble folket spredt over hele Egypt for å samle sammen halmstrå. Slavevokterne tvang dem til å skynde seg og sa: «Arbeidet deres skal hver dag være som da dere fikk halm av oss.» Dersom arbeidet ikke var bra nok, ble tilsynsmennene som faraos slavevoktere hadde satt over folket, også selv straffet og slått. De ble spurt: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag gjort som befalt og lagd nok murstein, slik som før?»

¹⁵Da ropte tilsynsmennene for Israels folk til farao: «Hvorfor gjør du dette mot slavene dine? De får ikke halm og likevel blir vi befalt å lage murstein. Slavene dine blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.»

¹⁷Men farao sa: «Dere er late, late! Det er derfor dere sier: ‘La oss gå og ofre til Herren!’ Derfor skal dere gjøre slavearbeidet. Nå får dere ikke halm, men dere skal lage like mye murstein.» Da det ble sagt — at det var forventet samme resultat som før — innså tilsynsmennene at de var i stor nød.

²⁰Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto der og ventet på dem. Da sa tilsynsmennene: «Måtte Gud dømme dere for at dere har gjort det ille for oss. Nå er vi som en ond stank for farao og tjenerne hans. Nå har de tatt sverdet i hånden for å drepe oss.»

²²Moses ba igjen til Gud og sa: «Herre, hvorfor har Du latt dette onde skje med folket? Hvorfor har Du sendt meg? Helt fra jeg gikk til farao for Deg, har han bare ført ondskap over folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.»