Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Jobs bok 14 Bible Online

Jobs bok 14 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Jobs bok 14

¹Alle mennesker har få levedager. Dagene er fulle av uro. Mennesket spirer opp og blir en blomst for så å visne bort igjen. Så forsvinner det som en skygge, og ingen blir værende.

³Slik holder Du øye med meg, og Du fører meg fram for domstolen Din. Hvem kan finne fram en ren når alle er urene? Ingen! Menneskets dager er bestemt hos deg, siden du har fastsatt grenser, som mennesket ikke kan stige over.

⁶Men se da bort fra ham, og la ham være, så han kan nyte sin dag, slik en dagsarbeider nyter dagen. For det er håp for et tre når det blir hogd ned, at det skal spire igjen, og at de spede skuddene ikke skal slutte å vokse. Selv om roten blir gammel, og trestubben må dø, så skal det spire opp nye vekster. Som en nysatt plante spirer det opp når molden vannes.

¹⁰Men når en mann er dø, ligger han kraftløs. Hvor blir det av et menneske når det har pustet ut for siste gang. Som vannet forsvinner fra en sjø, og en elv tørker ut, slik forsvinner også mennesket. Så lenge Himmelen er til, våkner de ikke opp igjen. Ingen kan vekke dem.

¹³Om Du bare ville gjemme meg i dødsriket. Om Du ville skjule meg til sinnet Ditt er over. Om Du ville gi meg en fastsatt tid og så huske på meg! Blir en mann levende etter at han er død? Jeg vil vente, alle dagene jeg har kamp, helt til døden inntrer for meg og jeg får oppleve denne forandringen.

¹⁵Du skal kalle på meg, og jeg skal svare Deg. Du skal lengte etter det som Du har skapt med hendene Dine. For nå teller Du skrittene mine. Følger Du med om jeg synder? Syndene mine blir samlet sammen, og Du dekker over dem.

¹⁸Men som et fjell faller og forvitrer, som en klippe flyttes fra sitt sted, som vann sliper ned steiner, og som vannflommer vasker bort jorden, slik lar Du menneskets håp gå tapt. Du har beseiret mennesket for evig, og han blir borte. Du sender ham av sted.

²¹Oppnår hans sønner ære, så vet han det ikke. Blir sønnen fornedret, så merker han det ikke. Han kjenner bare sin egen kropps smerte og bare over sin egen sjel, sørger han.»