Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Jeremia 4 Bible Online

Jeremia 4 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Jeremia 4

¹«Hvis du vil komme tilbake, Israel, så vend om til Meg», sier Herren. «Kast vekk de avskyelige avgudsbildene deres, så Jeg ikke ser dem mer. Da skal dere få bo i landet og slippe å vandre omkring. Sverg ved Mitt Navn, ærlig og oppriktig — ‘Så sant Herren lever’ — så skal folkeslagene bli velsignet og prise seg lykkelige i Ham! Dere judeere og Jerusalems folk — pløy opp den harde hjerte-jorden deres og gjør den myk. Så ikke deres gode korn blant torner! La dere omskjæres i hjertene, så ikke vreden Min flammer opp mot dere igjen. Ingen skal slukke Min vrede som flammer mot dere for deres ondskaps skyld.» En invasjon truer

⁵Kunngjør det i Juda og Jerusalem og si: «Blås i basunen over hele landet. Rop høyt og si at alle skal samle seg i de befestede byene! Sett opp bannere der det står: Til Sion. Søk tilflukt! Stans ikke! For Jeg ondskapen komme fra nord, og ødeleggelsen skal bli stor.

⁷Løven bykser fram og går til angrep, en drepende styrke er på vei til å legge landet og byene deres i ruiner. Kle dere i sørgeklær! Klag og gråt! For Herrens brennende vrede har ikke stilnet.» «På den dagen skal det skje», sier Herren: «Kongen og fyrstene deres skal miste motet, prestene skal bli forskrekket, og profetene skal bli lamslått.»

¹⁰Da sa jeg, Jeremia, til Herren: «Å, Herre Gud! Folket har blitt bedratt av Dine ord, for Du lovet Jerusalem fred. Men nå har vi sverdet på strupen.»

¹¹Tiden kommer da Herren sier til Jerusalem: Mitt kjære folk, en brennende, het vind blåser fra ørkenen mot Mitt folk, og det er ikke en vind til å renske korn i. Det er en brølende storm fra Meg! Nå kunngjør jeg Min dom over dem. Fienden stormer over oss, hans vogner er som virvelvinder og hestene som ørner. Nå er det ute med oss!»

¹⁴Å, Jerusalem, rens bort all ondskapen fra hjertet ditt, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal de onde tankene få rom i ditt indre? For en stemme høres fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjelland: «Gjør det kjent for folkeslagene, ja, forkynn det for Jerusalem: Fienden kommer fra et fjernt land og lar krigsrop lyde mot byene i Juda. De beleirer dem slik som voktere holder øye med en åker fordi hun har gjort opprør mot Meg», sier Herren. «Dette har dere skyld i selv, det kommer av deres egen ondskap. Ja, det er bittert, det rammer dere rett i hjertet.»

¹⁹Jeg har det så vondt! Jeg vrir meg i smerte. Jeg har slik hjertebank! Hjertet klager i meg. Jeg kan ikke tie, for jeg har hørt krigsalarmen. Ødeleggelse på ødeleggelse kommer, for hele landet blir herjet. Plutselig er teltet mitt ødelagt, og teltteppene er borte på et øyeblikk. Hvor lenge vil denne ødeleggelsen vare?

²²«Folket er uforstandige, de kjenner ikke Meg. De er ikke kloke, men å klekke ut ondskap er de flinke til. Å gjøre det gode skjønner de seg ikke på.»

²³Jeg så på jorden, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg så fjellene, og de skalv, og alle haugene svaiet. Jeg så at det ikke fantes noe menneske der mer. Alle fuglene under himmelen hadde fløyet. Jeg så på landet som hadde vært så fruktbart, nå var det blitt en ødemark, alle byene var revet ned. I sin brennende vrede gjorde Herren dette.

²⁷Herren sier: «Hele landet skal legges øde, men likevel skal Jeg ikke gjøre ende på det. Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe skal bli svart, for Jeg har talt. Jeg har planlagt at det skulle bli slik. Jeg angrer ikke, og Jeg skal ikke stoppe det.»

²⁹Alle folk i byene skal flykte for lyden av hestfolk og bueskyttere. De gjemmer seg i de tette skogene og klatrer opp på fjelltoppene. Alle byene skal bli forlatt, ikke én mann skal bli boende. Når du ligger øde, hva vil du da gjøre? Hvorfor pynter du deg med skarlagen og dyre smykker og sminker øynene dine? Det nytter ikke likevel! Dine elskere, dem du allierte deg med, forakter deg og tar gjerne livet av deg nå!

³¹For jeg hører rop fra en kvinne som føder. Hun roper i smerte som om hun føder sitt første barn. Denne kvinnen er vakre i Jerusalem som gisper etter luft, som slår ut med hendene og roper: «Hjelp! De dreper meg!»