Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Jeremia 5 Bible Online

Jeremia 5 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Jeremia 5

¹«Løp fram og tilbake gjennom gatene i Jerusalem. Let høyt og lavt — let gjennom hele byen! Hvis dere kan finne bare én rettferdig og ærlig person, skal Jeg tilgi dette folket. Selv om de sier: ‘Så sant Herren lever, …’, så lyver de.» Herre, Du ser vel hva som er sannhet? Du har straffet dem, men de kjente ikke smerten. Du ødelegger dem, men de nekter å ta imot irettesettelse. De gjorde ansiktet hardere enn fjell. De har nektet å slutte å synde.

⁴Derfor sa jeg, Jeremia: «Disse er fattige siden de er så ukloke. For de kjenner ikke til Herrens vilje og vet ikke hva Gud dømmer menneskene etter. Jeg vil gå til landets mektige menn og snakke med dem, for de må da vite hva som er Herrens vilje og hva Gud synes er rett!» Men selv disse mektige mennene har løsrevet seg fra Herren. Alle har revet av båndene, og derfor skal de bli ødelagt slik byttet ødelegges av løve fra skogen og ulv fra ødemarken. Fiendene ligger utenfor byene deres som en leopard med øynene festet på byttet sitt. Alle som går ut derfra, skal bli revet i småbiter, for syndene deres er mange.

⁷Herren sier: «Hvordan skal Jeg kunne tilgi dere for dette? Barna dine har forlatt Meg og holder seg til andre guder som de sverger ved. Da Jeg hadde mettet dette folket, snudde de Meg ryggen. I følge og flokk gikk de til horenes hus. De er som kåte, velfødde hingster. Hver av dem vrinsker etter andre menns koner. Skal Jeg ikke straffe alt dette?» sier Herren. «Skal ikke Min sjel hevne seg på et folkeslag som dette? Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på henne. Ta vekk alle de viltvoksende grenene, for de hører ikke Herren til.»

¹¹Herren fortsetter: «For Israels og Judas folk har vært troløse mot Meg.» De har løyet om Herren og sagt: «Det er ikke Herren som snakker til oss gjennom profetene. Vi har ikke noe å frykte, for vi skal verken oppleve krig eller hungersnød. Profetene snakker bare tull.»

¹⁴Derfor, sier Herren, Hærskarenes Gud, dette: «Fordi dere snakker slik, skal Jeg gjøre Ordene Mine til ild i munnen din og dette folket til ved som ilden skal brenne opp. Jeg skal la et folkeslag langt borte fra komme å angripe dere, Israels folk. Det er et folkeslag fra den eldste tid, og de har et språk du ikke kjenner, og du kan ikke forstå det de sier. Pilekoggerne deres er som en åpen grav. De er alle mektige menn. De skal spise opp avlingen og brødet deres — de skal spise maten som deres barn skulle hatt. De skal også spise opp husdyrene deres, vindruene og fikenene. Med sverd skal de ødelegge festningsbyene deres, som dere følte dere så sikre i. Men selv i disse dager skal Jeg ikke gjøre fullstendig ende på dere», sier Herren.

¹⁹«Det kommer til å skje: Når folket så spør: ‘Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?’ da skal du, Jeremia, svare dem og si at Jeg sier dette: ‘Slik dere forlot Meg og tjente fremmede guder i landet deres, slik skal dere også tjene fremmede folk i et fremmed land.’ Kunngjør dette i Israel og i Juda: ‘Hør nå dette, dere ukloke! Dere har jo ikke forstand! Dere har øyne, men ser ikke, og dere har ører, men hører ikke. Frykter dere ikke Meg? Skjelver dere ikke ved tanken på å komme Meg nær? Jeg som har lagt sanden som grense for havet, som en evig lov er det en grense mellom land og hav. Selv om bølgene bryter til og fra, kan de likevel ikke ta makten over landet. Selv om bølgene buldrer, kan de ikke gå forbi denne grensen.

²³Men dette folket flytter grenser i hjertet sitt. Dere har et trassig og opprørsk hjerte. Dere har reist dere mot Gud, for dere sier: «La oss frykte Herren og ha respekt for vår Gud. Det er jo Han som gir regn, både tidlig og sent. Han lar det regne i rett tid. Han passer på at vi får uker med innhøstning.» Men syndene deres har skapt ulage i dette. På grunn av dem blir det gode holdt tilbake fra dere. For det finnes syndere blant folket som ligger på lur som en fuglefanger. Slik dukker de seg ned etter å ha lagt ut feller for å fange mennesker. Som et bur er fullt av fugler, er hjemmet deres fullt av svik. Derfor har de blitt store og vokst seg rike. De har vokst seg glinsende fete. Det er ingen grense for de onde gjerningene deres. De dømmer ikke rett i noen sak. De hjelper heller ikke de farløse i deres saker, så de kan lykkes. De forsvarer ikke de fattige i retten. Skal Jeg ikke straffe dette? Skal ikke Min sjel hevne seg på et folkeslag som dette?’

³⁰Skrekkelige og grusomme ting skjer i landet: Profetene profeterer falskt, og prestene hersker etter det de selv finner på. Og folket Mitt elsker å ha det slik. Men hva vil dere gjøre når avslutningen kommer?»