Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Matteus’ evangelium 26 Bible Online

Matteus’ evangelium 26 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Matteus’ evangelium 26

¹Da Jesus var ferdig med denne talen, sa Han til disiplene sine: «Dere vet at det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen bli korsfestet.»

³Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere hadde samlet seg i huset til øverstepresten Kaifas. Der la de planer om hvordan de kunne få arrestert Jesus og få Ham drept. De diskuterte dette og sa til hverandre: «Det må ikke skje under høytiden, for da kan det bli opprør blant folket.»

⁶Jesus var på besøk i Betania. Der besøkte Han Simon, han som hadde vært spedalsk. Mens de spiste, kom det inn en dame. Hun hadde med en alabastkrukke som inneholdt en veldig dyr parfyme. Hun gikk bort til Jesus og helte parfymen ut over hodet Hans mens Han satt til bords.

⁸Da disiplene så hva hun gjorde, ble de sinte: «Hva skal denne sløsingen være godt for? Denne duftende parfymen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.» Men da Jesus hørte hva de sa, forsvarte Han henne: «Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg. Det vil alltid være fattige mennesker iblant dere, men Meg har dere ikke alltid.

¹²Ved at hun har helt denne duftende oljen over Meg, har hun forberedt Min kropp for begravelse. Dette skal Jeg si dere: I hele verden der evangeliet vil bli forkynt, skal dette som hun nå har gjort mot Meg, bli fortalt som et minne om henne.»

¹⁴Etter dette gikk Judas Iskariot, en av Jesu disipler, til øversteprestene. Han spurte: «Hvor mange penger får jeg for å overgi Jesus til dere?» De ga ham tretti sølvpenger. Fra dette øyeblikk var Judas opptatt av å finne en måte å overgi Jesus på.

¹⁷På den første dagen i høytiden som feires med ugjæret brød, spurte disiplene Jesus: «Hvor vil Du vi skal ordne i stand påskemåltidet for Deg?»

¹⁸Han svarte: «Gå inn i byen! Der vil dere treffe en mann. Si til ham: ‘Mesteren sier: Nå er Min tid kommet. Jeg vil spise påskemåltidet hos deg sammen med disiplene Mine.’» Disiplene gikk av sted, møtte mannen, og ba ham om å få låne huset hans, akkurat slik Jesus hadde sagt. Så forberedte de påskemåltidet der.

²⁰Da kvelden kom, satte Han seg for å spise sammen med de tolv disiplene sine. Mens de spiste, sa Han: «En av dere kommer til å overgi Meg til fienden.» Da ble de veldig fortvilet. Den ene etter den andre begynte å spørre: «Herre, det er vel ikke jeg?»

²³Jesus svarte: «Han som skal gjøre dette, er en Jeg har spist Mine daglige måltider med. Menneskesønnen kommer til å forlate denne verden, slik det er skrevet om og forutbestemt. Men for den som skal overgi Meg, blir det forferdelig. For ham hadde det vært mye bedre om han ikke var født.»

²⁵Da spurte forræderen Judas: «Rabbi, det er vel ikke jeg?» Jesus sa til ham: «Du vet det.»

²⁶Mens de spiste der, tok Jesus opp brødet og velsignet det. Så delte Han brødet med hendene sine og ga det videre til disiplene. Så sa Han: «Ta imot og spis! Dette er Min kropp.» Så tok Han begeret med vin og takket Gud for det. Så ga Han det videre og sa: «Drikk av dette, alle sammen! For det er Mitt blod, i en ny pakt som Gud gir menneskene. For blodet gis til betaling for synd, så mange kan ta imot tilgivelsen!

²⁹Neste gang Jeg drikker av vintreets frukt, blir sammen med dere i Min Fars rike.»

³⁰Så sang de lovsanger før de gikk opp til Oljeberget.

³¹På veien sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å vende Meg ryggen, for det står beskrevet i Skriften: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt. Men etter at Jeg har stått opp fra døden, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea og møte dere der.»

³³Peter sa til Jesus: «Selv om alle de andre kommer til å svikte deg og vende deg ryggen, så kommer jeg aldri til å gjøre det!» Jesus svarte ham: «Jo, det gjør du. Allerede i natt, før hanen galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner Meg.» Peter svarte: «Nei, jeg ville heller dø sammen med Deg enn å fornekte deg. Det skal jeg slett ikke!» Og det samme sa alle disiplene.

³⁶Så kom Jesus og disiplene til et sted som kalles Getsemane. Der sa Han til dem: «Sett dere her mens Jeg går bort der og ber.» Peter og de to brødrene Jakob og Johannes ble med Ham. Jesus kjente at sorg og angst kom over Ham, og Han sa til de tre disiplene: «Min sjel er så uendelig tynget av sorg, ja mørk som døden. Bli her og støtt Meg!»

³⁹Jesus gikk litt lenger bort, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden, og Han ba: «Min Far, hvis det er mulig, så la Meg slippe å gjennomføre dette! Men ikke gjør som Jeg vil, gjør som Du vil!» Så gikk Han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa Han til Peter: «Klarte dere ikke, for Min skyld, å holde dere våken i én time? Nå må dere være våkne og be. Be om at dere ikke skal bli fristet. For ånden i oss er ivrig etter å gjøre det som er Guds vilje, men i oss selv er vi svake og gir etter for våre egne behov og lyster.»

⁴²Så gikk Han bort for andre gang og ba: «Min Far, hvis denne oppgaven ikke kan tas fra Meg, skal Jeg gjøre det. La Din vilje skje.» Da Han kom tilbake til disiplene, hadde de sovnet igjen, for de var trøtte. For tredje gang gikk Han bort for å be for seg selv, og Han ba samme bønnen en gang til.

⁴⁵Da Han kom tilbake til disiplene sine, sa Han til dem: «Så dere sover og hviler dere ennå? Nå er tiden inne, for nå er det like før Jeg skal legge Mitt liv i hendene til syndere. Stå opp, la oss gå! Forræderen er nær.»

⁴⁷Før Han var ferdig å snakke, dukket Judas opp. Han hadde med seg mange mennesker fra øversteprestene og folkets ledere. De kom mot Jesus med sverd og stokker. Disippelen Judas hadde avtalt på forhånd hvordan han skulle angi Jesus og vise mennene hvem de skulle ta. «Den jeg kysser, Han er det. Ta Ham!» hadde han sagt.

⁴⁹Judas gikk rett bort til Jesus og sa: «God kveld, Lærer!» Og så kysset han Jesus på kinnet. Men Jesus sa til ham: «Venn, bare gjør det du er kommet hit for!» Så kom folkene fram, grep fatt i Jesus og tok Ham til fange.

⁵¹En av dem som var sammen med Jesus, dro fram sverdet sitt og hogg etter øversteprestens tjener. Han slo ham og hogg av øret hans.

⁵²Men Jesus sa til ham: «Stikk sverdet ditt tilbake i sliren. For alle som bruker sverd, vil bli ødelagt av sverdet. Dessuten trenger ikke du forsvare Meg. Forstår du ikke at Min Far hadde sendt Meg en stor hær av engler i dette øyeblikket, om Jeg hadde bedt om det? Men alt dette må skje slik, for at hvert ord av det som profetene har forutsagt, skal gå i oppfyllelse!»

⁵⁵Så snudde Jesus seg til folkemengden: «Hvorfor kommer dere ut hit for å ta Meg som om Jeg var en kriminell? Dere kommer jo med sverd og stokker for å fange Meg! Jeg satt daglig sammen med dere i tempelet og underviste der, og da tok dere Meg ikke! Men dette har skjedd, for at det profetene har skrevet i Skriften, skulle bli oppfylt.» Da stakk alle disiplene av og flyktet.

⁵⁷Og de som hadde tatt Jesus til fange, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de religiøse lederne var samlet.

⁵⁸Men Peter fulgte etter dem på avstand helt bort til øversteprestens gårdsplass. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne, for han ville se hvordan dette kom til å ende.

⁵⁹Øversteprestene, synagogens ledere og hele rådet prøvde å finne noe som kunne felle Jesus. De prøvde å få folk til å vitne og fortelle løgner så de kunne få Ham drept. Men selv om mange vitner kom fram og løy om Jesus, var det ikke nok til å få Ham dømt til døden. Til slutt kom to menn fram og sa: «Denne Mannen har sagt: ‘Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’»

⁶²Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus: «Skal Du ikke svare på disse anklagene? Hva har Du å si til dette?» Men Jesus svarte ikke. Øverstepresten sa da: «Jeg forlanger i Guds navn at Du forteller oss nå: Er Du Kristus, Guds Sønn?»

⁶⁴Jesus svarte: «Det er riktig som du sier. Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd, og Han skal komme på himmelens skyer.»

⁶⁵Da ble øverstepresten rasende. I sinne rev Han opp klærne sine og sa: «Dere hører det selv, Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Dette er blasfemi! Hva synes dere vi skal gjøre med dette?» De svarte og sa: «Skyldig! Han fortjener døden!»

⁶⁷Så gikk de bort og spyttet Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Andre slo Ham med håndflaten. De hånte Ham og sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem var det som slo Deg nå?»

⁶⁹Peter satt fortsatt på gårdsplassen utenfor. En tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.» Men Peter nektet for dette og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»

⁷¹Han reiste seg og gikk mot porten. Da var det en annen pike som så ham, og hun sa til dem som sto der: «Den mannen var sammen med Jesus fra Nasaret.» Men igjen nektet Peter og sa: «Jeg lover deg, jeg kjenner ikke den Mannen!»

⁷³Litt senere kom noen av de andre som sto der, bort til Peter og sa: «Du må være en av dem, vi hører jo på dialekten din at du er fra Galilea.» Men da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke det Mennesket!» Da Peter hadde sagt dette, var det en hane som gol høyt.

⁷⁵Akkurat da kom Peter på hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Peter gikk vekk derfra og gråt bittert.