Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Markus’ evangelium 11 Bible Online

Markus’ evangelium 11 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Markus’ evangelium 11

¹Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene sine i forveien: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer dit, skal dere finne et ungt esel som står bundet der. Ingen har noen gang sittet på det. Dere skal løse det og ta det med hit! Hvis noen kommer bort til dere og spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for det.’ Da vil de tillate at dere tar det med til Meg.»

⁴Disiplene gikk inn i landsbyen og fant det unge eselet bundet rett utenfor en dør. Da de løsnet det, kom det noen bort til dem og spurte: «Hva er det dere gjør? Tar dere eselet?» Da svarte de akkurat det Jesus hadde bedt dem om å si, og de lot dem gå.

⁷Da de kom bort til Jesus, la de klærne sine over ryggen på det, og Jesus satte seg opp på eselet. Det var mange som la klærne sine bortover på veien ettersom Jesus kom ridende. Andre hogde ned greiner med grønne blader av trærne og la dem utover på veien der Jesus kom.

⁹Både foran og bak Jesus gikk det folk som ropte: «Hosianna! Velsignet er Han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»

¹¹Jesus kom inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Da Han hadde sett på alt det som var der, gikk Han og disiplene videre til Betania, for det var blitt sent på dagen.

¹²Neste dag, mens de var på vei ut fra Betania, ble Jesus sulten. På lang avstand fikk Han øye på et fikentre som var fullt av blader. Han gikk bort for å se om Han kanskje kunne finne fikener på det. Da Han kom bort til treet, fant Han bare blader og ikke én fiken, for det var ikke rett årstid for fiken. Da hørte disiplene Jesus si til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.»

¹⁵Så kom de til Jerusalem. Jesus gikk inn i tempelet og begynte å jage ut dem som drev med handel der inne. Det foregikk både handel og salg inne på tempelplassen, og dette gjorde Jesus sint. Han veltet bordene til dem som vekslet penger, og stolene til dem som solgte duer. Han jaget dem ut, uten at de fikk ta med seg varene sine.

¹⁷Så sa Han til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnehus for alle folk? Men dere har gjort det til et sted for tyver og røvere.» Da de skriftlærde og øversteprestene hørte hva Jesus sa, prøvde de å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. De var redde for at Han skulle få for stort innpass hos folk, siden folk viste en slik åpenlys beundring for det Han forkynte og gjorde. Da kvelden kom, gikk Jesus ut av byen.

²⁰Neste morgen gikk de forbi det samme fikentreet som Jesus hadde snakket til. Nå var det tørket helt inn. Peter husket godt hva Jesus hadde sagt til treet, og han sa til Jesus: «Herre, se! Fikentreet som Du forbannet, har visnet bort.» Jesus sa til dem: «Dere må tro at Gud kan gjøre mektige ting!

²³For dette skal dere vite: Den som har tro til Gud, skal få oppleve mektige mirakler. For dersom noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet!’ uten å tvile i sitt hjerte, men tror at det virkelig kan skje, så skal det skje. Derfor er det viktig at når dere ber Gud om noe, må dere tro at Han vil gi dere det, for da skal dere få det.

²⁵Når dere står og ber, og dere vet at det er noe dere har imot noen, så tilgi den personen, for at deres Far i Himmelen skal tilgi dere alt det dere har gjort galt. Hvis dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i Himmelen tilgi dere.

²⁷Så gikk de inn i Jerusalem igjen. Mens Jesus gikk omkring inne i tempelet, kom øversteprestene, de skriftlærde og de religiøse lederne bort til Ham, og spurte: «Med hvilken myndighet gjør Du dette? Hvem har Du fått denne makten fra?» Jesus svarte dem: «Hvem Jeg har fått denne makten fra? Det skal jeg si dere dersom dere først vil svare på mitt spørsmål: Døpte Johannes fordi Gud hadde bedt ham om det, eller var det et menneskelig påfunn? Kan dere svare Meg på det?»

³¹Da begynte de å diskutere seg imellom, og sa: «Hvis vi sier: Johannes døpte fordi Gud ville det, da vil Han si: Hvorfor trodde dere ikke på ham da? Men om vi sier: Det var et menneskelig påfunn, kan vi få folket mot oss, for alle regnet Johannes for å ha vært en sann profet.»

³³Derfor sa de til Jesus: «Vi vet ikke.» Men da svarte Jesus: «Da forteller ikke Jeg heller dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette.»