Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Markus’ evangelium 7 Bible Online

Markus’ evangelium 7 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Markus’ evangelium 7

¹Noen fariseere og skriftlærde dro da fra Jerusalem og samlet seg rundt Jesus for å finne noe å anklage Ham for. De la merke til at noen av Jesu disipler spiste brød uten å vaske hendene først. Nå hadde de funnet noe de kunne ta Ham for, for det var nemlig en gammel lov som sa at ingen jøde kunne spise uten å vaske hendene sine med en håndfull vann først, spesielt ikke dersom de hadde vært ute blant folk. Det var også mange andre bud de hadde tradisjon for å holde, for eksempel lovene om vasking av redskaper som brukes til matlaging.

⁶Fariseerne og de skriftlærde spurte: «Hvorfor følger ikke disiplene Dine de religiøse reglene, men spiser brød uten å vaske hendene først?» Jesus svarte dem: «Dere bedrar menneskene. Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folket sier at det tjener Meg, for de sier med munnen sin at de har en dyp respekt for Meg, men hjertet deres er langt borte fra Meg. Den Gudsfrykten de har, er bare et tillært menneskebud.»

⁸For dere setter menneskers lover og regler foran det Gud sier. Dere glemmer Guds lover og er mer opptatt av å lage deres egne tradisjoner. Moses sa for eksempel: ‘Du skal respektere faren og moren din’ Han sa også: ‘Den som slår sin far eller mor, skal straffes med døden’ Men dette tar dere ikke så alvorlig. Dere råder folk til å gi penger til Guds arbeid i stedet for å hjelpe sine foreldre. Slik praktiserer dere egne bud og regler som er stikk i strid med det Gud har sagt. Dette — og mange andre ting — gjør dere, som er imot Guds bud.»

¹⁴Da Han hadde samlet alle som var der, sa Han til dem: «Hør på Meg, alle sammen, for dette er viktig å forstå: Det er ingenting av det som mennesket spiser, som kan gjøre ham uren. Det er det som kommer ut av et menneske, som gjør ham uren. Den som hører hva Jeg sier, må høre etter og forstå!»

¹⁷Da de senere var kommet innendørs, bort fra folkemengden, spurte disiplene om Han kunne forklare det Han hadde sagt, for dem. Han sa: «Forstår ikke dereheller dette? Skjønner dere ikke at ingentingav det som kommer inn i et menneske utenfra, kan gjøre ham uren? For det et menneske spiser, kommer ikke inn i hjertet hans, men det går ned i magen og blir borte. Slik er all mat i seg selv ikke uren, men den gjør nytte for seg. Men det som kommer ut av et menneskes hjerte, det er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker. Enhver ond handling starter nemlig i tankene. Det gjelder alle former for ondskap, drap, skilsmisse, sex utenfor ekteskapet, tyveri, egoisme og grådighet, misunnelse, arroganse og undertrykkelse, selvgodhet og dumhet. All denne ond-skapen kommer fra menneskets indre og gjør mennesket urent.»

²⁴Deretter dro Han videre og kom til områdene ved Tyros og Sidon, som vil si utenfor Israel. Der gikk Han inn i et hus. Han ønsket ikke at folk skulle vite hvor Han var, men det var umulig å holde det hemmelig, for ryktene om Ham gikk overalt. Det var en kvinne der som hadde en ung datter som var besatt. Da hun fikk høre at Jesus var der, oppsøkte hun Ham, falt ned på kne for Ham og ba Ham om å sette datteren fri.

²⁶Men fordi kvinnen ikke var jøde, sa Jesus til henne: «Jeg er her for å hjelpe min egen familie, jødene. Det er ikke riktig å ta det som er beregnet til barna, og å gi det til hundene.» Men kvinnen ga ikke opp: «Ja, Herre, men selv hundene får lov til å spise av smulene som faller ned fra barnas bord.»

²⁹Jesus ble grepet av hennes svar: «Du har svart veldig klokt. Fordi du svarte slik, kan du gå hjem, for demonen har forlatt datteren din.» Da hun kom hjem, lå datteren hennes rolig i sengen. Demonen var borte.

³¹Så dro Han fra området Tyros og Sidon og videre gjennom området ved Dekapolis til Gennesaretsjøen. Der kom det noen til Ham med en mann som var både døv og hadde vanskeligheter med å prate, og de ba Ham om å legge hendene på ham. Jesus tok med seg den døve bort fra folkemengden. Så stakk Han fingrene i ørene hans og berørte tungen hans med litt spytt. Så løftet Han blikket opp mot Himmelen, sukket og sa til den syke: «Effata!» Det betyr: «Bli åpnet!» I samme øyeblikk kunne han høre, og han begynte å snakke klart og tydelig.

³⁶Igjen befalte Jesus at de skulle holde dette for seg selv og ikke fortelle det videre. Men jo mer Han ba dem om å tie stille, jo mer snakket de om hva som hadde skjedd. Folk var begeistret og sa: «Alt Han gjør, er fantastisk. Han kan til og med helbrede de døve og stumme!»