Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Lukas’ evangelium 10 Bible Online

Lukas’ evangelium 10 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Lukas’ evangelium 10

¹Etter dette valgte Herren også ut sytti andre og sendte dem ut i forveien to og to til hver by og hvert sted som Han selv skulle besøke. Han sa til dem: «Det er mange som vil ta imot de gode nyhetene om Meg, men det er få arbeidere. Derfor må dere be til Gud, Han som er Herre over arbeidet, om at Han skal sende ut enda flere arbeidere, slik at alle kan få høre! Gå av sted! Oppdraget er risikofylt, for dere er som lam midt blant ulver. Ikke ta med dere noe dere ikke trenger! Kast heller ikke bort tid på å prate med kjentfolk langs veien!

⁵Når dere kommer inn i et hus, skal dere velsigne hjemmet og si: ‘Fred være med dette hjemmet!’ Og hvis menneskene som bor i huset er gode, skal freden hvile over hjemmet deres. Men hvis de ikke bryr seg om å ta imot freden dere kommer med, så har dere likevel freden med dere videre i hjertet.

⁷Ikke gå fra hus til hus, men bli i det huset dere kommer til, fram til dere drar videre! Overalt hvor dere kommer, skal dere spise og drikke det som blir servert. Og ikke vær redd for å ta imot den sjenerøsiteten som blir vist dere, for den som arbeider, fortjener sin lønn. Helbred de syke dere møter, og fortell dem at Guds rike har kommet nær.»

¹⁰Men kommer dere inn i en by hvor de ikke tar imot dere, skal dere si til innbyggerne: ‘Dere skal vite at Guds rike er nær. Men siden dere ikke vil ta imot oss, går vi videre. Og dere skal vite at dere vil få en enda hardere dom enn det Sodoma vil få.’»

¹³Stakkars dere som bor i Korasin og Betsaida! Dere fikk se mektige gjerninger, og enda ville dere ikke overgi livet deres til Herren. Hadde folket i Tyros eller Sidon opplevd det samme, ville de ha omvendt seg for lenge siden og ropt til Gud om nåde! Når menneskene skal bli dømt på dommens dag, vil de som bodde i Tyros og Sidon, ha et bedre utgangspunkt enn dere! Og til dere som bor i Kapernaum, tror dere at dere vil få ære? Nei, dere vil falle ned fra deres storhet og lande i dødsriket.

¹⁶Alle de som lytter til det dere har å si, lytter til Meg. Den som avviser dere og det dere sier, avviser Meg! Og alle de som avviser Meg, avviser Ham som har sendt Meg.»

¹⁷De sytti som Jesus hadde sendt ut, kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med demonene adlød oss når vi brukte Ditt navn.» Da svarte Jesus dem: «Ja, Jeg så Satan falle ned fra Himmelen som et lyn. Jeg gir dere all makt og autoritet over fienden. Dere skal kunne trå på slanger og skorpioner, og ingenting skal noensinne skade dere. Men ikke gled dere så stort over at demonene adlyder dere. Gled dere heller over at deres navn er skrevet opp i Himmelen.»

²¹I samme stund ble Jesus ble fylt av en inderlig glede fra Den Hellige Ånd og sa: «Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult disse åndelige sannhetene for dem som er kloke i denne verden. I stedet har Du åpenbart dette for dem som er små i denne verden. Slik har Du gjort det, Far, for det var slik Du ønsket at det skulle være. Alle ting har Du gitt til Meg, Far. Det er ingen som kjenner Meg, Sønnen, slik Min Far gjør, og det er ingen som kjenner Min Far slik Jeg, Sønnen, kjenner Ham. Jeg kan åpenbare Deg for dem, slik at også dekan få bli kjent med Deg.»

²³Da Han var alene med disiplene, sa Han: «Dere er virkelig privilegerte som får se det dere ser. Mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, men har ikke fått se det. De har ønsket å høre det dere hører, men har ikke fått høre det.»

²⁵En lærer i de gamle Skriftene dukket opp og ville teste Jesus, derfor spurte han: «Mester, hva skal jeg gjøre for å få et evig liv?» Jesus svarte: «Hva sier de gamle Skriftene om det? Hva har du lest der?» Han svarte: «Der står det at Du skal elske Herren din Gud av hele hjertet, av hele sjelen og av all din makt, og at du skal elske dine medmennesker som deg selv.» Da sa Jesus: «Du har svart rett. Gjør det, så får du evig liv.» Men mannen ville rettferdiggjøre seg selv, så han spurte Jesus: «Men hvem er egentlig mine medmennesker?»

³⁰Jesus svarte med å fortelle en historie: «En jødisk mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. På veien ble han overfalt av tyver. De tok av ham klærne, slo ham til han nesten var død og lot ham ligge igjen ved veikanten. Etter en stund kom det tilfeldigvis en prest gående på den samme veien. Da han så den forslåtte mannen, skyndte han seg over på den andre siden av veien og gikk fort videre. Så kom det en levitt gående, det er de som jobber og tjener i tempelet. Også han så den døende mannen ligge der, men passerte på motsatt side av veien. Deretter kom det en samaritan som var ute på reise. Det var ingen i Israel som likte dem fra Samaria. Men da samaritanen så mannen ligge der i veikanten, fikk han dyp medlidenhet med ham. Han gikk bort for å hjelpe ham, renset sårene hans med olje og vin og la bandasje på dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et vertshus, der de tok seg av ham.

³⁵Da samaritanen skulle dra videre neste dag, betalte han eieren av vertshuset og sa til ham: ‘Ta godt vare på denne mannen! Hvis det koster mer enn dette, skal jeg betale deg når jeg kommer forbi neste gang.’ Hvem av disse tre synes du var et medmenneske for mannen som ble overfalt av røverne?»

³⁷Han sa: «Det var han som tok seg av ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør det samme!»

³⁸Da de gikk videre, kom de inn i en landsby der en kvinne som het Marta, inviterte Jesus med hjem til seg. Marta hadde en søster, som het Maria. Da Jesus kom, satte Maria seg ned sammen med Ham for å høre hva Han hadde å si. Marta derimot, var travelt opptatt med å lage mat og med å styre og stelle i huset. Etter en stund spurte hun Jesus: «Herre, synes Du det er greit at søsteren min bare sitter der, mens jeg må gjøre alt i huset? Du må si til henne at hun må hjelpe meg!»

⁴¹Men da svarte Jesus henne: «Kjære Marta, du er så bekymret og urolig for alle disse småtingene. Det finnes bare én ting som er nødvendig, og Maria har funnet ut hva det er. Hun prioriterer å høre på Meg, og det har Jeg ikke tenkt å ta fra henne.»