Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Lukas’ evangelium 18 Bible Online

Lukas’ evangelium 18 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Lukas’ evangelium 18

¹Deretter fortalte Han dem en lignelse for å oppmuntre dem til å fortsette å be og ikke gi opp med det første. Han sa: «I en by var det en dommer som ikke tok hensyn til noen, og som ikke respekterte verken mennesker eller Gud. I den samme byen bodde det en enke. Hun kom til dommeren og sa: ‘Hjelp meg å få det jeg har rett på, for jeg er i en konflikt med noen.’ Lenge brydde han seg ikke om henne og ville ikke hjelpe henne. Men kvinnen ga ikke opp og var så pågående at han til slutt sa til seg selv: ‘Jeg har aldri brydd meg verken om Gud eller mennesker. Men fordi denne kvinnen plager meg og ikke gir opp, vil jeg hjelpe henne så hun får det hun ber om. For hvis jeg ikke hjelper henne, vil hun slite meg helt ut!’

⁶Så sa Herren: «Lær en lekse fra denne urettferdige dommeren! For selv tok han en rettferdig beslutning til slutt. Hvor mye mer tror dere ikke Herren vil hjelpe sine barn, som roper til Ham dag og natt, og gi dem det de ønsker? Er ikke Han tålmodig med dem? Jeg sier dere at Han vil skynde seg og gi dem det de har krav på. Men kommer Jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen Jeg kommer tilbake?»

⁹Så fortalte Jesus denne historien til dem som stolte for mye på sin egen frelse, og som så ned på de andre: «To mennesker gikk inn i tempelet for å be. Den ene var en fariseer som studerte i tempelet, og den andre var en toller. Alle så på tollerne som syndere, fordi de alltid tok inn mer penger enn de skulle. Fariseeren sto for seg selv og ba: ‘Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er en synder slik som andre mennesker, slike som stjeler, er urettferdige mot folk, begår utroskap eller slik som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir Deg ti prosent av inntekten min.’

¹³Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot Himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og sa: ‘Gud, vær barmhjertig og nådig mot meg, for jeg er en synder!’ Det skal dere vite: Det var denne ydmyke mannen som gikk hjem igjen med et rent hjerte, ikke den første. For hver den som er stolt og opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som kommer i ydmykhet, skal bli opphøyet.»

¹⁵Så kom folk til Jesus med små barn for at Han skulle røre ved dem og velsigne dem. Da disiplene så dette, jaget de dem bort. Da kalte Jesus barna til seg og sa til disiplene: «La de små barna komme til Meg! Dere må ikke hindre dem, for de hører jo til i Guds rike! Sannheten er at den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, kan aldri komme inn i det.»

¹⁸En av de religiøse lederne spurte Jesus: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» Jesus svarte og sa til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Det er bare Én som virkelig er god, og det er Gud selv.

²⁰Du kjenner budene: Du skal ikke ha sex med andre enn den du er gift med. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve. Du skal respektere foreldrene dine.»

²¹Mannen sa: «Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.» Da Jesus hørte dette, sa Han: «Du mangler fortsatt én ting: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige, så skal du få en skatt i Himmelen. Så kan du komme og følge Meg!»

²³Da mannen hørte dette, ble han veldig lei seg, for han var veldig rik. Da Jesus så hvor lei seg han ble, sa Han: «Det er vanskelig for de som er rike og eier mye, å komme inn i Guds rike! Ja, det er faktisk lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»

²⁶De som hørte dette, sa da til Jesus: «Hvem kan da bli frelst og komme inn i Guds rike?» Jesus sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

²⁸Da sa Peter: «Hva med oss, vi har forlatt alt vi hadde, for å følge Deg.» Jesus svarte: «Jeg forsikrer dere om at det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller søsken eller kone eller barn for Guds rikes skyld, uten at de skal få mangedobbelt igjen her på jorden. I tillegg vil de få et evig liv i den kommende verden.»

³¹Så tok Han de tolv disiplene til side og sa til dem: «Nå går vi opp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Meg, skal bli oppfylt. For Jeg skal bli overgitt til de romerske myndighetene, og Jeg skal bli hånet, mishandlet og spyttet på. De skal piske og drepe Meg, men etter tre dager skal Jeg stå opp igjen.» Men disiplene forsto ingenting av dette. Betydningen av det Jesus sa, var skjult for dem, og derfor forsto de ingenting av det Han snakket om.

³⁵Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved veien og tigget. Da den blinde hørte at en stor folkemengde nærmet seg, spurte han hva som foregikk. De fortalte ham at Jesus fra Nasaret var på vei forbi. Da begynte den blinde å rope: «Jesus, Du som er av Davids slekt, hjelp meg!»

³⁹Folket som var rundt ham, prøvde å få ham til å være stille, men da ropte han bare enda høyere: «Jesus, Du som er av Davids slekt, hjelp meg!» Da Jesus hørte dette, stoppet Han og befalte at den blinde skulle bli ledet bort til Ham. Da den blinde var kommet bort til Ham, spurte Jesus: «Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?» Den blinde svarte: «Herre, jeg vil så gjerne se igjen!» Da sa Jesus til ham: «Bli seende! Din tro på at Jeg kan helbrede deg har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte etter Jesus mens han lovpriste og æret Gud. Hele folket takket Gud da de så dette.