Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Lukas’ evangelium 22 Bible Online

Lukas’ evangelium 22 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Lukas’ evangelium 22

¹Det nærmet seg påske, og øversteprestene og de skriftlærde prøvde å finne en måte å få Jesus drept på, men de var redde for folket.

³Da for Satan inn i Judas Iskariot, en av Jesu tolv disipler. Han gikk av sted til øversteprestene og lederne for tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem. De gjorde en avtale om at Judas skulle hjelpe dem å få tak i Jesus uten at det var store folkemengder til stede, og de gikk med på å gi ham penger. Etter dette var Judas hele tiden på utkikk etter den rette anledningen til å forråde Jesus.

⁷Så kom påskehøytiden, hvor påskelammet skulle slaktes og spises til påskemåltidet. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise!»

⁹De spurte: «Hvor vil Du vi skal tilberede det?» Han sa: «Når dere kommer inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham inn i huset hvor han går inn. Så skal dere henvende dere til eieren av huset og si til ham: ‘Mesteren vår lurer på hvor salen der Han kan spise påskemåltidet med disiplene sine, er?’ Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom i andre etasje. Der skal dere gjøre i stand alt for påskemåltidet vårt.»

¹³Så gikk de inn i byen, og det skjedde akkurat slik Jesus hadde sagt. Så gjorde de i stand påskemåltidet.

¹⁴Da alt var klart, kom Jesus og de tolv disiplene og satte seg til bords. Så sa Han til dem: «Jeg har hatt et inderlig ønske om å spise dette påskemåltidet sammen med dere før Jeg må lide. For dere skal vite at Jeg ikke kommer til å spise dette måltidet igjen før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds rike.»

¹⁷Så tok Han et beger med vin, ba en takkebønn til Gud og sa: «Send dette rundt og drikk av det! For fra og med i dag skal Jeg aldri drikke vin igjen før Guds rike har kommet.» Så tok Han et brød, takket Gud for det og brøt det i biter. Så sendte Han det rundt bordet til disiplene og sa: «Dette er Min kropp, som Jeg gir for dere. Gjør dette for å minne hverandre om hva Jeg har gjort for dere!»

²⁰Da de var ferdige å spise, løftet Han også koppen med vin og sa: «Dere skal drikke av dette for å minnes at Jeg lar Mitt blod renne for dere. Ved Mitt blod blir det inngått en ny fredspakt mellom Gud og mennesker.

²¹Men han som skal forråde Meg, sitter her med oss akkurat nå. For det er bestemt at Menneskesønnen må dø på denne måten, men ulykken vil ramme den som forråder Meg!» Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem det var som skulle gjøre dette.

²⁴Så begynte disiplene å krangle om hvem av dem som skulle regnes som den største. Jesus sa til dem: «I denne verden utøver kongene sin myndighet med stor makt, og de forventer å bli hyllet av folket. Men slik skal det ikke være blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, er den som kjenner seg liten i seg selv, og den som vil være en leder, skal se på seg selv som de andres tjener.

²⁷For hvem er egentlig størst, han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Men følg Mitt eksempel, for Jeg er kommet for å tjene dere. Men dere har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser. Nå overgir Jeg riket til dere, slik som Min Far overga riket til Meg. Dere skal senere få spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.»

³¹Jesus sa: «Simon, Simon! Satan har gjort krav på dere. Han vil teste dere og se om dere holder ut. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Når du en gang angrer og kommer tilbake, da må du styrke de andre som tror på Meg.»

³³Men Peter forsikret Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.» Da sa Jesus: «Jeg skal si deg en ting Peter: Før hanen har galt i morgen tidlig, har du tre ganger nektet for at du kjenner Meg.»

³⁵Jesus sa til disiplene: «Da Jeg sendte dere ut uten penger, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» De svarte: «Nei, ingenting.» Da sa Han til dem: «Men nå skal den som har penger, ta det med, og det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har et sverd, skal selge klærne sine og kjøpe et. For det skal bli slik det står i Skriften: Han ble regnet som en kriminell. Alt det som profetene skrev om Meg, vil gå i oppfyllelse.» Da sa disiplene opprørt: «Herre, se, vi har to sverd her.» Han svarte: «Ikke snakk om sverd nå!»

³⁹Da Jesus var ferdig, reiste han seg og gikk videre til Oljeberget, slik som Han pleide, og disiplene Hans fulgte med. Da Han kom fram, sa Han til dem: «Be at dere ikke må komme i fristelse.»

⁴¹Så gikk Han et steinkast bort fra dem, og der knelte Han ned og ba: «Far, hvis Du vil, så la Meg slippe å gjennomføre dette. Men ikke la Min vilje skje, bare Din vilje.»

⁴³Da ble en engel fra Himmelen synlig for Ham og ga Ham kraft. Men fordi Han var i dyp angst, ba Han så inntrengende at svetten Hans ble til dråper av blod. Da Han reiste seg opp, gikk Han tilbake til disiplene, men der fant Han dem sovende, fordi de var utmattet av sorg.

⁴⁶Da sa Han til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»

⁴⁷Mens Han fremdeles snakket til dem, kom det en stor flokk med menn mot dem med disippelen Judas i spissen. Da de kom bort til Jesus og disiplene, gikk Judas fram og kysset Jesus på kinnet. Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

⁴⁹Da de som var rundt Jesus, forsto at de var kommet for å ta Ham, spurte de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?» En av dem dro sverdet og hogg mot øversteprestens tjener, slik at det høyre øret ble hogd av.

⁵¹Men Jesus befalte: «Slutt med det der!» Han rørte ved mannens øre og helbredet ham. Så snakket Jesus til dem som var kommet for å ta Ham: øversteprestene, tempelvakten og lederne i tempelet: «Har dere kommet for å ta Meg med sverd og stokker som om Jeg var en farlig røver? Jeg var jo daglig hos dere i tempelet, da arresterte dere Meg ikke. Men nå er tiden inne for dere og for mørkets makt.»

⁵⁴Etter at de hadde tatt Jesus til fange, førte de Ham med seg inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand. På gårdsplassen foran huset var det tent et bål, og Peter satte seg ned sammen med de andre som var der. En tjenestepike studerte ham i lyset fra flammene og sa til ham: «Du var også sammen med Ham.»

⁵⁷Men Peter benektet det: «Nei, jeg kjenner ikke den Mannen!» En liten stund senere var det en annen som så på ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte igjen: «Det er jeg slett ikke!» Omtrent en time senere var det enda en som dro kjensel på Peter som en av Jesu disipler: «Den mannen der var sammen med Jesus — han er også fra Galilea.» Men Peter nektet for tredje gang: «Nei, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I samme øyeblikk, før Peter var ferdig å snakke, begynte hanen å gale.

⁶¹Samtidig snudde Jesus seg rundt og så på Peter. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Da gikk Peter derfra og gråt i dyp for-tvilelse.

⁶³Soldatene som holdt vakt over Jesus, begynte å håne og slå Ham. De satte bind for øynene Hans mens de slo Ham i ansiktet, og de spurte hånlig: «Nå kan du profetere og fortelle oss hvem det var som slo Deg!» Slik fortsatte de å håne Ham og snakke nedsettende til Ham!

⁶⁶Tidlig neste morgen samlet folkets ledere seg med øversteprestene og de skriftlærde. Så hentet de Jesus og stilte Ham fram foran folkets ledere. Så spurte de Ham: «Hvis Du er Kristus, så si det til oss!» Men Jesus svarte: «Hvis Jeg sier til dere at Jeg er det, så vil dere slett ikke tro på det. Og hvis Jeg begynte å spørre dere, ville dere jo slett ikke svart Meg eller la Meg gå. Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds mektige høyre hånd — og regjere med Ham som har all makt!»

⁷⁰Da spurte alle: «Er Du da Guds Sønn?» Så sa Han til dem: «Ja, dere sier at Jeg er det.» Da skrek de ut: «Hva skal vi nå med vitner mot Ham? For vi har jo selv hørt at Han håner Gud.»