Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Femte Mosebok 9 Bible Online

Femte Mosebok 9 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Femte Mosebok 9

¹Hør, Israels folk: I dag skal dere gå over Jordan og drive bort folkeslag som er større og mektigere enn dere selv. Dere skal ta store byer som er befestet like til himmelen, et folk som er stort og høyreist, etterkommerne av anakittene, som dere kjenner til. Dere har hørt det er sagt om dem: ‘Hvem kan stå seg mot Anaks etterkommere?’ Derfor skal dere i dag kjenne at Herren deres Gud går foran dere. Han er som en ild som brenner opp alt som kommer i veien for dere. Rett foran dere skal Han ødelegge og underkue dem. Deretter skal dere drive dem ut og være snare til å utrydde dem, slik Herren har sagt til dere.

⁴Etter at Herren din Gud har drevet dem bort foran øynene på dere, må dere ikke tenke i hjertet og si: ‘Det er på grunn av at vi er så gode, at Herren har latt oss ta dette landet.’ Nei, det er på grunn av at disse folkeslagene har gjort seg skyldige mot Herren, at Han driver dem bort foran dere. Det er ikke på grunn av at dere har levd så rett eller er rettferdige at dere får komme inn og overta landet deres. Slik kan Han oppfylle ordet Han sverget til Abraham, Isak og Jakob.

⁶Det er ikke på grunn av deres rettskaffenhet at dere får dette landet, for dere er et sta folk. Husk bare på hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut fra Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere gjort opprør mot Herren. Ved Horeb gjorde dere Herren så sint på dere at Han ville ødelegge dere. Det var etter at jeg hadde gått opp på fjellet for å ta imot steintavlene som inneholdt Herrens avtale med dere. Jeg var der på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød eller drikke vann. Herren ga meg de to steintavlene som var skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene Herren hadde talt til dere den dagen dere var samlet på fjellet — da dere hørte Hans stemme ut av ilden.

¹¹Da jeg hadde mottatt steintavlene fra Herren selv, sa Han til meg: ‘Stå opp og skynd deg å gå ned igjen, for folket som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. Det gikk ikke lang tid før de snudde seg bort fra den veien Jeg ville de skulle gå, for nå har de støpt seg en avgud.’ Herren fortsatte å snakke til meg og sa: ‘Jeg har sett at dette er et sta folk. Trekk deg unna, så Jeg kan ødelegge og utslette dem. Så skal Jeg gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dette.’

¹⁵Da snudde jeg og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto da i flammer. Jeg hadde paktens tavler i hendene, og da så jeg hva dere hadde gjort og hvordan dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde støpt dere en kalv. Det var ikke lenge dere var lydige mot Gud. Da kastet jeg de to tavlene som jeg hadde i hendene — ja, jeg knuste dem rett foran øynene deres. Så falt jeg ned for Herrens ansikt i nye førti dager og førti netter. Jeg verken spiste eller drakk. Jeg fastet på grunn av alle syndene dere hadde gjort når dere kunne gjøre noe så grusomt mot Herren, og slik gjøre Ham sint. Jeg var redd Han skulle ødelegge dere, men Herren hørte også denne gangen på mine bønner.

²⁰Herren ble rasende på Aron, som hadde ansvaret for dere mens jeg var borte, og Han ville utslette ham. Jeg gikk i forbønn også for Aron. Deretter tok jeg kalven, som dere syndet mot Herren ved å lage, og lot den smelte på ilden. Deretter knuste jeg den og malte den opp i fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet.

²²Også i Tabera og Massa og Kibrot-Hatta’ava gjorde dere Herren sint. Herren hadde sendt dere ut fra Kadesj-Barnea og sagt: ‘Dra opp og innta det landet som Jeg har gitt dere.’ Da gjorde dere opprør mot det Herren deres Gud hadde sagt til dere. Dere trodde ikke på Ham og gjorde ikke det Han sa. Så lenge jeg har kjent dere, har dere levd i opprør mot Herren.

²⁵Da dere hadde lagd kalven, falt jeg igjen ned for Herrens ansikt i forbønn for dere, fordi Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere. I førti dager og førti netter lå jeg slik i forbønn for dere og sa til Herren: ‘Herre Gud, ikke ødelegg Ditt folk og Din arv som Du har reddet ved Din storhet, og som Du har ført ut av Egypt med mektig hånd. Husk på Dine tjenere og deres forfedre Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stahet, på deres ugudelighet eller synd. Ikke la egypterne si: «Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet Han hadde lovt dem, fordi Han hatet dem. Han førte dem ut for å ta livet av dem i ørkenen.» De er Ditt folk og Din arv, som Du har ført ut ved Din mektige kraft og hjelpende hånd.’