Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Johannes’ evangelium 18 Bible Online

Johannes’ evangelium 18 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Johannes’ evangelium 18

¹Da Jesus var ferdig med å be, gikk Han videre med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage full av oliventrær som Jesus ofte hadde vært i sammen med disiplene sine, og de gikk inn der. Derfor visste Judas, han som skulle forråde Ham, hvor de var.

³Judas kom dit med soldater, øversteprestens vakter og fariseerne. De kom dit med fakler, lykter og våpen. Jesus visste hvorfor de kom og hva som kom til å skje, men likevel spurte Han: «Hvem leter dere etter?» De svarte: «Jesus fra Nasaret.» Judas sto sammen med dem da Jesus svarte: «Det er Jeg.» Da de hørte Jesus si at det var Ham, rygget de tilbake og falt i bakken.

⁷Men Jesus spurte igjen: «Hvem er det dere leter etter?» Og de sa: «Jesus fra Nasaret.» Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at Jeg er Han dere leter etter. Hvis dere leter etter Meg, så la disse andre gå sin vei». Jesus ville nemlig at det Han hadde sagt på forhånd, skulle bli oppfylt: «Alle dem som Du har sendt i Min vei, har Jeg tatt vare på. Ingen av dem skal gå fortapt.»

¹⁰Men Peter trakk fram et sverd og hogg til. Han traff Malkus, han som var øversteprestens tjener, og hogg av ham det høyre øret. Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle ikke Jeg fullføre det oppdrag som Gud har gitt Meg?»

¹²Soldatene og de jødiske tempel-vaktene tok da tak i Jesus og bandt Ham. Så førte de Ham bort til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde sagt til jødene at det var en fordel for alle at ett menneske døde for hele folket.

¹⁵Men Peter fulgte etter Jesus sammen med en av de andre disiplene. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og derfor tenkte de at det burde være uproblematisk å komme seg inn på øversteprestens gårdsplass. Mens Peter sto og ventet utenfor, gikk den andre disippelen bort og snakket med kvinnen som voktet døren. Så fikk de begge komme inn på gårdsplassen.

¹⁷Men da kvinnen som voktet døren, så Peter, sa hun: «Er ikke du også en av disiplene til Han som de akkurat har arrestert?» Peter svarte: «Det er jeg ikke!» Tjenerne og vaktene hadde lagd seg et bål, og de sto der og varmet seg, for det var kaldt. Peter stilte seg opp og varmet seg sammen med dem.

¹⁹Øverstepresten spurte da Jesus om disiplene Hans og hva Han underviste folk om. Jesus svarte: «Jeg har vært rundt og undervist i all åpenhet. Jeg har stadig undervist i synagogene og i tempelet der hvor alle jødene møtes. Jeg har ikke drevet noen skjult virksomhet. Så hvorfor spør du Meg? Spør dem som har hørt Meg om hva Jeg har sagt til dem. De vet akkurat hva Jeg har sagt.»

²²Da Han hadde sagt dette, slo en av vaktene Jesus med håndflaten og sa: «Ikke vær frekk! Du svarer ikke øverstepresten på den måten!» Jesus svarte: «Hvis Jeg har sagt noe som ikke stemmer, så si da hva det er. Men hvis Jeg står her og snakker sant, hvorfor slår du Meg da?» Da bandt de Jesus, og Annas sendte Ham videre til Kaifas, øverstepresten.

²⁵Mens Jesus ble forhørt, sto Peter fortsatt og varmet seg ved bålet. Da var det noen som snudde seg mot ham og sa: «Er ikke du også en av disiplene Hans?» Men Peter nektet og sa: «Det er jeg ikke!» Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning av han som Peter hadde hogd øret av: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med Jesus?» Men igjen nektet Peter. Straks kunne man høre en hane som gol.

²⁸Tidlig om morgenen neste dag ble Jesus ført videre fra Kaifas til borgen til Pilatus, den øverste romerske myndighets-personen i området. Jødene selv ville ikke gå inn fordi de ifølge sin religiøse lov ville bli urene dersom de gikk inn i borgen. Dersom de ble urene, kunne de heller ikke spise påskemåltidet. Derfor kom Pilatus ut til dem og sa: «Hva er det dere anklager dette Mennesket for?»

³⁰De svarte: «Vi ville aldri ha kommet til deg med Ham dersom Han ikke var en forbryter.» Men Pilatus svarte dem: «Hvorfor kommer dere da til meg? Dere kan jo dømme Ham selv!» Men de religiøse lederne sa: «Nei, vi ber deg om å dømme Ham, for vi har ikke lov til å gi noen dødsstraff!» Jesus hadde jo på forhånd gjort det kjent hva slags død Han skulle få. Nå skulle dette oppfylles.

³³Da gikk Pilatus tilbake inn i borgen. Han kalte Jesus til seg og spurte: «Er Du jødenes Konge?» Jesus svarte: «Er dette noe du har kommet på selv, eller er det andre som sier at Jeg er det?» Pilatus svarte: «Jeg er jo ikke jøde! Men det er Ditt eget folk, jødene med sine øversteprester, som kommer hit til meg for å få Deg dødsdømt! Hva har Du egentlig gjort galt?»

³⁶Jesus svarte: «Mitt kongerike er ikke av denne verden. Jeg har et annerledes rike. Hadde Jeg vært konge i et land i denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet for at Jeg ikke skulle blitt tatt av jødene. Men Mitt rike er ikke herfra.» Da spurte Pilatus: «Mener Du da å si at Du ikke er konge?» Jesus svarte: «Jo, folk har rett i at Jeg er konge. Jeg er født som konge. Ja, Jeg kom inn i verden som konge. Min oppgave som konge er å fortelle sannheten til denne verdens mennesker. De som leter etter sannhet, vil kunne høre hva Jeg sier.»

³⁸Da spurte Pilatus: «Hva er egentlig sannhet?» Så gikk han ut og ropte til folket: «Jeg kan ikke finne Ham skyldig i noe. Men tradisjonen sier at jeg skal løslate en fange for dere i påsken. Vil dere at jeg skal løslate jødenes Konge for dere?» Da ropte alle: «Ikke løslat Jesus, løslat heller Barabbas!» Barabbas var en forbryter.