Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Apostlenes gjerninger 10 Bible Online

Apostlenes gjerninger 10 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Apostlenes gjerninger 10

¹I Cæsarea bodde det en mann som het Kornelius. Han var offiser i det som kaltes Det italienske regiment. Selv om han ikke var jøde, trodde både han og alle som bodde i huset hans, på Gud. Han var nøye med å be, og han delte ut gaver til alle som trengte det. En dag mens han var i bønn rundt klokken tre på ettermiddagen, fikk han et klart syn av en Guds engel. Engelen kom inn til ham og sa: «Kornelius!»

⁴Da Kornelius fikk se engelen, ble han redd og svarte: «Hva er det, Herre?» Engelen sa: «Bønnene og barmhjertighetsgavene dine har steget opp som påminnelse for Gud. Derfor skal du sende noen menn til Joppe for å hente en mann som heter Simon Peter. Han bor hos håndverkeren Simon, og huset hans ligger ved havet. Peter skal fortelle deg hva du må gjøre.» Da engelen var borte, sendte Kornelius bud på et par av tjenerne sine og sendte dem av sted sammen med en gudfryktig soldat, som hadde tjent Kornelius i mangfoldige år. Kornelius forklarte oppdraget for dem og sendte dem av sted til Joppe.

⁹Dagen etter, da Kornelius utsendinger nærmet seg byen Joppe, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring klokken tolv på formiddagen, og Peter var sulten og skulle snart spise. Mens de lagde i stand maten, var han i bønn, og da fikk han se et syn. I sin ånd fikk han se Himmelen åpne seg, og noe som så ut som en stor duk, som var knyttet opp i de fire hjørnene, ble senket ned mot ham. På duken var det alle slags firbente dyr som finnes på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler.

¹³Så hørte han en stemme som sa: «Reis deg opp, Peter! Slakt og spis!» Men Peter sa: «Nei, det kan jeg ikke, Herre! Jeg har aldri spist mat som Gud har forbudt i Moseloven. Den maten blir regnet for å være uren!» Da hørte han stemmen for andre gang: «Det Gud har gjort rent, må ikke du kalle urent.» Dette skjedde tre ganger, og så ble duken tatt opp til Himmelen igjen.

¹⁷Mens Peter undret seg over hva dette synet kunne bety, hadde mennene fra Kornelius spurt seg fram til huset hans, og nå sto de nede ved døren. De spurte om Simon Peter bodde der. Peter var opptatt av synet han akkurat hadde sett, men da sa Ånden til ham: «Det er tre menn som spør etter deg. Gå ned og bli med dem, uten å tvile. For det er Jeg som har sendt dem.»

²¹Da gikk Peter ned til mennene som var sendt av Kornelius. Han sa: «Det er meg dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet hit?» De svarte: «Offiseren Kornelius er en rettferdig mann som frykter Gud. Han har et godt rykte blant hele det jødiske folket. Han har fått et guddommelig budskap fra en hellig engel om at han måtte bringe deg til huset sitt, slik han kan få høre hva du har å si.» Peter inviterte dem inn og lot dem bli der over natten. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem og tok med seg noen av sine kristne venner fra Joppe. De dro hjem til Kornelius.

²⁴Da de kom inn i Cæsarea, ventet Kornelius på dem. I mellomtiden hadde han kalt sammen alle sine slektninger og nærmeste venner. Da Peter kom, gikk Kornelius ut mot ham og falt ned ved føttenehans for å tilbe. Men Peter dro ham opp og sa: «Reis deg opp! Jeg er selv bare et menneske.»

²⁷Mens de snakket sammen, gikk de inn i huset, og Peter fikk se alle dem som hadde møtt fram. Da sa Peter til dem: «Dere vet hvor mye det er mot vår jødiske lov at en jødisk mann er sammen med eller går inn i huset til en som ikke er jøde, men som tilhører et annet folkeslag! Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske eller anse andre for å være uverdige for Gud.

²⁹Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud på. Så nå spør jeg: Kornelius, hva er grunnen til at du har sendt bud på meg?» Kornelius svarte: «For fire dager siden, på samme tid som nå, var jeg i faste og bønn. Klokken var omtrent tre på ettermiddagen, og jeg var i bønn her hjemme. Da sto plutselig en mann foran meg i skinnende klær. Og han sa til meg: «Kornelius, bønnene dine er blitt hørt, og Gud har sett de gavene du har gitt i barmhjertighet. Send derfor bud til Joppe og be Simon Peter komme hit. Han bor i huset til håndverkeren Simon, nede ved havet. Når han kommer, har han noe å si deg.» Derfor sendte jeg straks bud på deg, og jeg er veldig glad for at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det som Gud vil at du skal si til oss.»

³⁴Da begynte Peter å tale: «Nå skjønner jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk. Han tar virkelig imot alle mennesker som ønsker å tro og leve for Ham — og det uansett hvilket folkeslag de er fra! Dere har sikkert hørt det budskapet som Gud sendte til Israels folk gjennom Jesus. Han gir fred til alle mennesker, og Han er alles Herre! Ordet om Ham har nådd ut over hele Judea, og det begynte i Galilea ved at døperen Johannes sto fram og forkynte. Dere vet hvordan Gud selv salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft, Han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle. Han hjalp dem som var undertrykt av djevelen, for Gud var med Ham.

³⁹Vi har selv sett alt det Han gjorde, både rundt omkring og i Jerusalem. De drepte Jesus ved å henge Ham på et kors, men Gud lot Ham stå opp fra de døde etter tre dager. Så lot Gud Ham vise seg åpenlyst etter sin død, ikke for alle mennesker, men for dem som Gud på forhånd hadde valgt ut. Han viste seg for oss, og vi har selv spist og drukket sammen med Ham etter at Han sto opp fra de døde.

⁴²Han ga oss i oppdrag å spre budskapet om at Gud har gjort Jesus til dommeren over levende og døde. De gamle profetene har forkynt om Ham, og alle har de vitnet om at hver den som tror på Jesus, skal få tilgivelse for sine synder på grunn av Ham.»

⁴⁴Mens Peter fremdeles talte, begynte Den Hellige Ånd å manifestere seg. Alle dem som hørte på, ble fylt av Den Hellige Ånd. De troende jødene som hadde kommet dit med Peter, ble veldig forskrekket! De ble overrasket over at Den Hellige Ånd kom over disse menneskene som ikke var jøder, for de trodde at Den Hellige Ånd bare var en gave for jødene. Nå kunne de høre at de ba i tunger og lovpriste Gud. Da sa Peter:

⁴⁷«Kan noen nå nekte disse å bli døpt? De har jo fått Den Hellige Ånd akkurat som oss?» Så befalte Peter at alle skulle døpes i Jesu Kristi navn. Så ba Kornelius Peter om å bli der noen dager.