Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Apostlenes gjerninger 11 Bible Online

Apostlenes gjerninger 11 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Apostlenes gjerninger 11

¹Apostlene og de andre kristne i Judea fikk høre at også de som ikke var jøder, hadde tatt imot Guds Ord. Da Peter kom tilbake til Jerusalem, ble han anklaget av de andre troende jødene, og de sa: «Hvordan kunne du besøke dem som ikke er jøder, og til og med spise med dem?» Dette var ikke lov ifølge jødiske regler.

⁴Da forklarte Peter hva som hadde skjedd: «En dag, da jeg var i byen Joppe, var jeg i bønn oppe på hustaket. Plutselig ble jeg løftet ut av mitt sinn og fikk se et syn. Jeg så en stor gjenstand som lignet på en duk. Den ble senket ned fra Himmelen etter de fire hjørnene. Den kom ned til meg, og da jeg studerte den nøye, fikk jeg se forskjellige dyr som finnes her på jorden, ligge oppi duken. Det var firbente dyr, villdyr, krypdyr og fugler. Så hørte jeg en stemme si til meg: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»

⁸Men jeg svarte: «Det kan jeg ikke gjøre, Herre! For jeg har aldri spist noe som i Moseloven blir beskrevet som uren mat. Det kommer ikke inn i min munn.» Men stemmen fra Himmelen svarte meg igjen: «Det Gud har gjort rent, må ikke du kalle urent.» Dette skjedde tre ganger etter hverandre, så ble alt tatt opp igjen til Himmelen.

¹¹Akkurat da sto tre menn utenfor huset jeg var i. De var blitt sendt til meg fra Cæsarea. Ånden sa da til meg at jeg skulle bli med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fra menigheten i Joppe ble med meg, og vi gikk inn i huset til mannen som hadde sendt bud på meg.

¹³Mannen fortalte hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send noen menn til Joppe, og få tak i Simon Peter og be ham komme til deg! Han skal komme og forkynne for deg, og på grunn av det han sier, skal både du og alle som bor i ditt hus, bli frelst.’ Så der var jeg, og derfor begynte jeg å forkynne for dem. Da falt Den Hellige Ånd på dem, på samme måte som vi opplevde Ånden komme over oss i begynnelsen.

¹⁶Da dette skjedde, kom jeg til å tenke på at Jesus hadde sagt: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.’ Hvis altså Gud ga dem Ånden, på samme måte som vi fikk Ånden da vi kom til tro på Jesus som Herre og frelser, skulle jeg da gå imot Gud og si at dette ikke var bra?» Da de hørte dette, stilnet kritikken. I stedet lovpriste de Gud og sa: «Gud er god, som har gitt også dem som ikke er jøder, muligheten til å bli frelst gjennom Jesus.»

¹⁹De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd ut under den forfølgelsen som fulgte etter Stefanus’ død, var nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Underveis hadde de forkynt om Jesus bare for dem som var jøder. Men noen av de som hadde kommet til tro i Kypros og Kyréne, dro videre til Antiokia, og der forkynte de evangeliet til grekerne. Herren hjalp dem og velsignet arbeidet, og mange overga livet sitt til Herren og ville bli frelst.

²²Denne nyheten spredte seg til Jerusalem, og menigheten der fikk høre om alt det som skjedde i Antiokia. Derfor sendte de Barnabas av sted for å hjelpe til i arbeidet med de mange nyfrelste. Da han kom og fikk se hvordan Gud i sin nåde hadde møtt disse menneskene, ble han gledelig overrasket. Han oppmuntret dem alle til å fortsette og leve helhjertet for Herren. For Barnabas var en god mann, full av Den Hellige Ånd og med en sterk tro på Gud. Flere mennesker overga livet sitt til Jesus, og menigheten vokste.

²⁵Etter besøket i Antiokia, reiste Barnabas til Tarsus for å finne Saulus. Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med seg tilbake til Antiokia. Der ble de et helt år, og sammen underviste de for menigheten der og hjalp dem. Det var i Antiokia at disiplene og de troende først ble kalt kristne.

²⁷Under denne tiden kom det noen profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av profetene het Agabus. Han sa at Ånden hadde vist ham en stor hungersnød som skulle komme over hele verden, slik det også skjedde i keiser Klaudius’ dager. Da bestemte disiplene at de skulle ha en pengeinnsamling, og alle skulle gi ettersom de hadde råd til. Pengene skulle sendes som nødhjelp til de kristne i Judea. Dette gjorde de, og Barnabas og Saulus fikk i oppdrag å ta med seg pengene og overlevere dem til ledelsen i menigheten i Jerusalem.