Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Apostlenes gjerninger 16 Bible Online

Apostlenes gjerninger 16 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Apostlenes gjerninger 16

¹Så kom Paulus og Silas til Derbe og Lystra. Der møtte de en disippel som het Timoteus. Moren hans var en troende jøde, mens faren hans var greker, altså ikke jøde. De troende i Lystra og Ikonium hadde mye godt å si om Timoteus.

³Paulus ville at han skulle reise sammen med dem, og av hensyn til jødene i området ble Timoteus omskåret, ettersom alle visste at faren hans var greker, og at han ikke var omskåret. De reiste videre gjennom byene og spredte budskapet fra apostlene og lederne i menigheten i Jerusalem, om hvilke forskrifter de hadde besluttet skulle gjelde for dem som kom til tro fra de ikke-jødiske folkeslagene. Menighetene ble styrket i troen, og hver dag økte antallet troende.

⁶Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, opplevde de at Den Hellige Ånd ikke ville de skulle dra videre for å forkynne Ordet i Asia. Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov. Derfor dro de forbi Mysia og kom ned til Troas.

⁹Om natten fikk Paulus et syn. Han så en mann fra Makedonia som sto og ropte på ham: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Etter at Paulus hadde fortalt om dette synet, sa de: «Vi må straks dra over til Makedonia, for vi forstår at Herren har gitt oss i oppdrag å forkynne evangeliet for dem som bor der.»

¹¹Derfor seilte vi ut fra Troas og holdt stø kurs mot Samotrake, og videre til Neapolis. Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og er en romersk koloni med romerske lover. Vi ble noen dager i den byen.

¹³På sabbaten gikk vi ut av byen og ned til elvebredden, hvor det pleide å være bønn. Og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som møttes der. Blant dem som hørte på oss, var det en dame som het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira, der hun arbeidet som selger av fargestoffet purpur. Hun var ikke jødinne, men hun tilba Gud. Herren åpnet hjertet hennes så hun lyttet nøye til det Paulus sa. Hun og de som bodde hos henne, ble døpt, og etterpå ba hun oss inntrengende om å bli med dit hun bodde. Hun sa: «Hvis dere virkelig tror at jeg er trofast mot Herren, så kom hjem til meg og bo der.» Slik overtalte hun oss.

¹⁶Da vi så var på vei til bønnesamlingen, ble vi møtt av en slavepike som var besatt av en ond ånd som gjorde at hun kunne spå. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå folk. Denne jenta fulgte etter Paulus og oss, og hun ropte høyt: «Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»

¹⁸Slik holdt hun på, dag etter dag, og til slutt var Paulus så irritert at han snudde seg og sa til ånden som bodde i henne: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!» I samme øyeblikk kom den ut.

¹⁹Men da herrene hennes forsto at spådomsånden var borte, og at de dermed ikke kunne tjene penger på henne, tok de tak i Paulus og Silas og slepte dem inn til de politiske lederne, som holdt til på torget. De førte dem til de øverste romerske dommerne i provinsen og sa: «Disse jødene lager stor uro i byen vår. De lærer oss å gjøre slikt som er imot den romerske loven.» Slik hisset de opp folk mot dem. Dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med kjepper.

²³Da de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel. Fangevokteren fikk streng beskjed om å vokte dem godt, og han satte dem derfor innerst i fengselet og festet føttene deres til en stokk.

²⁵Men ved midnattstider var Paulus og Silas i bønn, og alle de andre fangene kunne høre hvordan de sang og lovpriste Gud. Plutselig kom det et stort jordskjelv, slik at hele fengselet ristet. I samme øye-blikk ble alle dørene åpnet, og lenkene som holdt alle fangene bundet, løsnet.

²⁷Fangevokteren våknet opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Da tenkte han at fangene hadde rømt. Derfor trakk han sverdet ut av sliren for å ta sitt eget liv. Men da ropte Paulus høyt og sa: «Ikke gjør deg noe ondt, for vi er alle her.»

²⁹Den vettskremte fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Han førte dem ut av fengselet og spurte: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» De svarte: «Du må tro på Herren Jesus, og da skal du og familien din bli frelst.» De ble med ham hjem og forkynte evangeliet for ham og til alle dem som holdt til i huset hans.

³³Samme kveld tok han seg av dem og vasket sårene deres etter piskeslagene. Han og alle som hørte det han hadde å fortelle, ble døpt med det samme. Så spiste de sammen, og han gledet seg over at han selv og alle som bodde hos ham, hadde kommet til tro på Gud.

³⁵Da det var blitt dag, sendte dommerne en tjener til fengselet med beskjed om at fangene kunne slippes fri. Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: «Dommerne har sendt beskjed om at dere bare kan gå nå. Dra derfor av sted, og gå i fred!»

³⁷Men Paulus sa til dem: «Nei, de har slått oss offentlig, og det uten at vi var dømt for noe. Vi er romerske borgere, og de kan ikke bare kaste oss i fengsel. Nå vil de i tillegg sende oss bort i all hemmelighet? Nei, la dem selv komme hit og hente oss ut!» Tjeneren gikk tilbake til dommerne og fortalte dette. Da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde og kom selv til fengselet for å snakke vennlig til dem og førte dem ut av fengselet. De ba dem pent om å forlate byen, og Paulus og Silas gikk til Lydias hus for å treffe og oppmuntre de andre troende. Deretter dro de videre.