Read Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen Galaterbrevet 2 Bible Online

Galaterbrevet 2 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen bible

Galaterbrevet 2

¹Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem. Denne gangen hadde jeg med meg Barnabas og Titus. Jeg dro dit fordi jeg hadde fått en åpenbaring om at jeg skulle gjøre det. I Jerusalem forkynte og forklarte jeg at frelsen blir gitt til oss gjennom Jesus. Det var det evangeliet som jeg også hadde forkynt for dem som ikke var jøder. Jeg forkynte først for lederne, slik at de skulle få en rett forståelse av veien til Gud. Hadde jeg ikke gjort det, ville budskapet mitt kunne forårsaket stor uro, og da ville kanskje livet mitt og tjenesten min vært forgjeves. Det var tydelig at de forsto budskapet. De la ikke engang press på grekeren Titus, som var med meg, at han måtte la seg omskjære.

⁴Det var noen som prøvde å få innpass i menigheten ved at de lot som om de var kristne. De prøvde å få innflytelse fordi de mente at de kristne hadde for stor frihet, og derfor begynte de å pålegge menigheten religiøse handlinger. Men vi lot ikke disse intrigemakerne få påvirke menigheten. De aksepterer ikke at frelsen ene og alene bygger på Guds nåde, og dermed prøver de å frata oss den frihet som vi har fått på grunn av Jesus. Ikke et øyeblikk ga vi etter for presset deres. Derfor vil alle i framtiden også få høre et uforandret budskap om Jesus.

⁶Det spiller ingen rolle for meg hva folk skulle mene — uansett hvem de er. Gud gjør ikke forskjell på folk. Selv lederne blant dere forsto budskapet mitt og påla meg ingen religiøse handlinger. Tvert imot forsto de at jeg hadde fått i oppgave å forkynne til dem som ikke var jøder, slik Peter hadde fått i oppgave å forkynne for jødene. Jakob, Kefas og Johannes var viktige og toneangivende personer. Da de fikk vite hva den nådige Gud hadde gjort mot meg, ga de Barnabas og meg anerkjennelse. Vi ble enige om at vi skulle gå til dem som overhodet ikke kjente Gud, og til dem som ikke var jøder. Jakob, Kefas og Johannes la til at de ønsket at vi også måtte huske på å gi noe til de fattige vi møtte på reisene våre. Det var ikke vanskelig eller nytt for meg. Jeg har vært ivrig etter å gi til de fattige.

¹¹Da Peter var kommet til Antiokia, måtte jeg sette ham på plass. Jeg sa det åpent til ham at jeg var uenig i måten han oppførte seg på. Peter hadde nemlig pleid å spise sammen med dem som ikke var jøder. Men da det kom noen venner av Jakob, trakk han seg tilbake og ville ikke lenger spise sammen med dem som ikke var jøder. Han var nemlig redd for å få kritikk av dem som forlangte at alle som ikke var jøder, måtte omskjæres for å bli frelst. De andre troende jødene oppførte seg på samme feige måten mot dem. Til og med Barnabas ble dratt med i dette.

¹⁴Da jeg så dobbeltmoralen deres, tok jeg Peter for meg mens de andre hørte på. Jeg sa til Peter: «Hvis du som er jøde, slipper å leve etter jødiske bud og regler fordi du er blitt en kristen, hvorfor tvinger du da de ikke-jødiske kristne til å leve som jøder? En synder er en synder, uansett folkeslag. Vi vet jo at Gud ikke aksepterer oss fordi vi holder Moseloven, men fordi vi tror at Jesus døde i vårt sted. Det er troen på Kristus som frelser oss. For ingen religiøse handlinger kan frelse mennesker.

¹⁷Hvordan tar det seg ut at vi driver med synd og dobbeltmoral samtidig som vi forkynner at vi vil leve for Kristus? Skal vi la mennesker forbinde Kristus med noe slikt? Naturligvis ikke! Da ville jeg jo rive ned det jeg hadde bygd opp. Nei, det hadde vært en grov synd fra min side. Som kristen lever jeg for Gud, og religiøse bud og regler har mistet sin makt over meg. Det er ingen bud som kan gjøre meg god nok for Gud.

²⁰Da Kristus ble korsfestet, ble Han korsfestet for meg — jeg ble altså på en måte korsfestet sammen med Ham. Derfor lever jeg ikke lenger livet for meg selv — nå er det Kristus som skal få leve sitt liv gjennom meg. Det livet som jeg nå lever her på jorden, skal preges av min tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg. Budskapet om Guds nåde må tas på alvor — det er helt avgjørende. Hvis noen kunne bli frelst ved å følge religiøse bud og regler, så hadde Kristi død for oss mennesker vært forgjeves.»