Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Job 21 Bible Online

Job 21 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Job 21

¹Da tok Job til orde og sa:

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. {* vil I si.} {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. {* vil I si.} {** Dette er Jobs svar.}

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? {* d.e. englene.}

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.