Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Job 24 Bible Online

Job 24 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Job 24

¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. {* mener I.}

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. {* Dette er Jobs svar.}

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?