Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Salmenes bok 104 Bible Online

Salmenes bok 104 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Salmenes bok 104

¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. {* SLM 74, 14.}

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! {* d.e. lov Herren.}