Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Salomos Ordsprog 14 Bible Online

Salomos Ordsprog 14 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Salomos Ordsprog 14

¹Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

²Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

³I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

⁴Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

⁵Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

⁶Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

⁷Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

⁸Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

⁹Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

¹⁰Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

¹¹De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

¹²Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

¹³Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

¹⁴Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

¹⁵Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

¹⁶Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

¹⁷Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

¹⁸De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

¹⁹De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

²⁰Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

²¹Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

²²Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

²³Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

²⁴De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

²⁵Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

²⁶Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

²⁷frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

²⁸Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

²⁹Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

³⁰Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

³¹Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

³²Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

³³I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den [den visdom de har, de. deres dårskap.] sig til kjenne.

³⁴Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

³⁵En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.