Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Salomos Ordsprog 24 Bible Online

Salomos Ordsprog 24 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Salomos Ordsprog 24

¹Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!

²For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

³Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

⁴og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.

⁵En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.

⁶Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

⁷Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

⁸Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.

⁹Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

¹⁰Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

¹¹Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

¹²Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

¹³Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

¹⁴Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

¹⁵Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

¹⁶For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

¹⁷Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

¹⁸forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. [og til dig]

¹⁹La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

²⁰For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

²¹Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

²²for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge [Gud og kongen.] -- hvem kjenner den?

²³Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

²⁴Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;

²⁵men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.

²⁶Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

²⁷Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

²⁸Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

²⁹Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

³⁰Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

³¹og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.

³²Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:

³³Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile --

³⁴så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.