Read Det Norske Bibelselskap, 1930 Amos 5 Bible Online

Amos 5 - Det Norske Bibelselskap, 1930 bible

Amos 5

¹Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

²Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

³For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

⁴For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

⁵Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

⁶Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

⁷De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

⁸Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

⁹Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

¹⁰På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

¹¹Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

¹²For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}

¹³Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

¹⁴Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

¹⁵Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

¹⁶Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

¹⁷Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

¹⁸Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

¹⁹Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

²⁰Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

²¹Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

²²for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

²³La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

²⁴Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

²⁵Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

²⁶Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. {* d.e. Moloks.}

²⁷Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.