Read Norsk Bibel 88 1 Mosebok 29 Bible Online

1 Mosebok 29 - Norsk Bibel 88 bible

1 Mosebok 29

¹Og Jakob ga seg igjen på vei og kom til Østens barns land.

²Da han så seg omkring, fikk han øye på en brønn ute i marken. Og se, tre saueflokker lå der, for her brukte de å vanne buskapen. Over brønnåpningen lå det en stein, og den var stor.

³Her samlet de alle feflokkene, og gjeterne veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen tilbake på plass over brønnen.

⁴Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er dere fra? Og de svarte: Vi er fra Karan.

⁵Så spurte han dem: Kjenner dere Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

⁶Han spurte da: Står det vel til med ham? Og de svarte: Ja, det står vel til. Og se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.

⁷Da sa han: Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og ta dem ut på beite igjen!

⁸Nei, svarte de, det kan vi ikke gjøre før alle feflokkene er samlet og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da vanner vi småfeet.

⁹Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for det var hun som gjette.

¹⁰Da nå Jakob fikk se Rakel, sin onkel Labans datter, og så småfeet som hørte til onkelen, gikk han fram og veltet steinen fra brønnåpningen og vannet sin onkel Labans småfe.

¹¹Og Jakob kysset Rakel, og brast i gråt.

¹²Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, at han var sønn til Rebekka. Da sprang Rakel av sted og fortalte dette til sin far.

¹³Da nå Laban fikk høre om Jakob, sin søsters sønn, løp han mot ham, slo armene om ham og kysset ham, og han førte ham hjem til sitt hus. Jakob fortalte så Laban om alt det som hadde hendt.

¹⁴Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjøtt og blod! Og han ble hos ham en måneds tid.

¹⁵Så sa Laban til Jakob: Skulle du tjene meg for ingen ting fordi du er min bror? Si meg hva vil du ha i lønn!

¹⁶Nå hadde Laban to døtre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.

¹⁷Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

¹⁸Jakob elsket Rakel, derfor sa han: Jeg vil tjene deg sju år for Rakel, din yngste datter.

¹⁹Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli du hos meg!

²⁰Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham som noen få dager, fordi han elsket henne.

²¹Og Jakob sa til Laban: Gi meg nå min kone, for jeg har tjent min tid ut, og jeg vil gå inn til henne.

²²Laban ba da sammen alle menn der på stedet til gjestebud.

²³Og om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.

²⁴Laban ga sin trellkvinne Silpa til sin datter Lea som pike.

²⁵Men om morgenen, se, da var det Lea! Og han sa til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?

²⁶Laban svarte: Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte.

²⁷Fullfør nå Leas bryllupsuke, så vil vi også gi deg den andre for den tjeneste du vil gjøre hos meg i sju år til.

²⁸Og Jakob gjorde så. Han fullførte hennes bryllupsuke. Så ga han ham sin datter Rakel til kone.

²⁹Og Laban lot sin datter Rakel få trellkvinnen Bilha til pike.

³⁰Jakob gikk inn til Rakel, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han sju år til hos Laban.

³¹Da Herren så at Lea var sett ned på, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.

³²Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, nå vil mannen min elske meg.

³³Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: Herren har hørt at jeg er sett ned på, derfor har han gitt meg også denne sønnen. Og hun ga ham navnet Simeon*.

³⁴Hun ble igjen med barn og fødte en sønn. Hun sa: Nå, denne gangen vil mannen min bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner! Derfor fikk han navnet Levi*.

³⁵Igjen ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Nå vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Juda*. - Så fikk hun ikke flere barn for en tid.