Read Norsk Bibel 88 1 Mosebok 3 Bible Online

1 Mosebok 3 - Norsk Bibel 88 bible

1 Mosebok 3

¹Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?

²Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,

³men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.

⁴Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!

⁵Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt.

⁶Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt.

⁷Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

⁸Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen.

⁹Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du?

¹⁰Han svarte: Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.

¹¹Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?

¹²Adam sa: Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt.

¹³Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt.

¹⁴Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

¹⁵Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

¹⁶Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.

¹⁷Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

¹⁸Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.

¹⁹I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

²⁰Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor* til alle som lever.

²¹Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.

²²Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!

²³Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

²⁴Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.