Read Norsk Bibel 88 1 Mosebok 31 Bible Online

1 Mosebok 31 - Norsk Bibel 88 bible

1 Mosebok 31

¹Så fikk Jakob høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tilrevet seg alt det vår far eide. Det er av vår fars eiendom han har lagt seg til all denne rikdommen.

²Jakob la merke til Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som før.

³Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt, og jeg vil være med deg.

⁴Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea at de skulle komme ut i marken, hvor han var med buskapen.

⁵Og han sa til dem: Jeg ser av deres fars ansikt at han ikke er som før mot meg. Men min fars Gud har vært med meg.

⁶Og dere vet selv at av all min makt har jeg tjent deres far.

⁷Likevel har deres far bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke få skade meg.

⁸Når han sa: Det flekkete skal være din lønn! - da fikk alt småfeet flekkete unger. Og når han sa: Det stripete skal være din lønn! - da fikk alt småkveget stripete unger.

⁹Slik har Gud tatt den buskapen som tilhørte deres far, og gitt den til meg.

¹⁰Det skjedde ved den tiden da småfeet paret seg, at jeg løftet mine øyne og så i en drøm - og se, bukkene som paret seg med småfeet var stripete, flekkete og prikkete.

¹¹Guds engel sa til meg i drømmen: Jakob! Og jeg svarte: Ja, her er jeg.

¹²Da sa han: Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

¹³Jeg er den Gud som møtte deg i Betel, der hvor du salvet en minnestein og hvor du gjorde meg et løfte. Bryt nå opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.

¹⁴Da svarte Rakel og Lea: Har vi vel lenger noen lodd eller arv i vår fars hus?

¹⁵Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss, og attpå har han gjort seg til gode med prisen som han fikk for oss!

¹⁶Derfor - all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, den tilhører oss og våre barn. Og nå, alt det Gud har sagt til deg, gjør det.

¹⁷Så brøt Jakob opp. Han satte sine barn og koner på kamelene.

¹⁸Og han førte med seg hele buskapen sin og alt det godset han hadde samlet seg - det feet han eide, som han hadde vunnet i Mesopotamia. Han dro av sted til Kana’ans land, til Isak, sin far.

¹⁹Men Laban var dratt bort på saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder.

²⁰Og Jakob overlistet arameeren Laban. Han fortalte ham ikke noe om at han var i ferd med å flykte.

²¹Så rømte han med alt det han hadde. Han brøt opp og satte over elven, og tok veien til Gilead-fjellet.

²²På den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet.

²³Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.

²⁴Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg vel for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!

²⁵Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått opp teltet sitt på berget. Også Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der på Gilead-fjellet.

²⁶Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortført døtrene mine som om de var tatt til fange i krig!

²⁷Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten å si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper!

²⁸Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Det var dårlig gjort av deg!

²⁹Jeg har i min makt å gjøre ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!

³⁰Men når du nå er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?

³¹Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta døtrene dine fra meg med makt.

³²Men den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nå etter her i våre slektningers nærvær, og finn ut hva som er ditt blant det jeg har hos meg, og ta det med deg! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

³³Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trellkvinnenes telt, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.

³⁴Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting.

³⁵Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er på kvinners vis med meg! Han lette omkring, men fant ikke husgudene.

³⁶Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til ham: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik?

³⁷Du har nå lett gjennom alt det jeg eier, hva fant du da som hører ditt hus til? Legg det fram her for mine slektninger og dine slektninger, og la dem dømme mellom oss to.

³⁸Disse tjue årene har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har ikke født i utide, og værene av småfeet har jeg ikke ett opp!

³⁹Det som var revet i hjel, kom jeg ikke hjem til deg med, jeg godtgjorde selv skaden. Av min hånd krevde du det, enten det var stjålet om dagen eller det var stjålet om natten.

⁴⁰Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete, og av kulde om natten. Søvnen flydde fra mine øyne.

⁴¹Disse tjue årene har jeg nå vært i ditt hus. Jeg har tjent deg i fjorten år for dine to døtre, og i seks år for småfeet. Men du har forandret lønnen min ti ganger.

⁴²Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har dømt i natt.

⁴³Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gjøre i dag mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?

⁴⁴Så kom nå, la oss gjøre en pakt, jeg og du. Den skal være et vitne mellom meg og deg.

⁴⁵Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein.

⁴⁶Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en røys, og så holdt de måltid der ved steinrøysa.

⁴⁷Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*.

⁴⁸Da sa Laban: Denne røysa skal i dag være vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed,

⁴⁹men også Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg når vi kommer hverandre av syne.

⁵⁰Dersom du skulle fare ille med mine døtre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine døtre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss.

⁵¹Så sa Laban til Jakob: Se, denne røysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg.

⁵²Denne røysa skal være vitne, og minnesteinen skal være vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne røysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysa og denne minnesteinen for å gjøre ondt.

⁵³Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel.

⁵⁴Så ofret Jakob et slaktoffer der på fjellet og innbød slektningene sine til måltid. Og de holdt måltid og ble natten over på fjellet.

⁵⁵Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte hjem igjen.