Read Norsk Bibel 88 1 Mosebok 32 Bible Online

1 Mosebok 32 - Norsk Bibel 88 bible

1 Mosebok 32

¹Jakob dro da sin vei videre, og Guds engler møtte ham.

²Og Jakob sa, da han så dem: Dette er Guds leir! Og han kalte stedet Mahanajim*.

³Så sendte Jakob bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Se’ir, på Edoms mark.

⁴Han bød dem og sa: Dere skal si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og vært der helt til nå.

⁵Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud til min herre for å fortelle dette, og for å finne nåde for dine øyne.

⁶Sendebudene kom tilbake til Jakob og meldte: Vi kom til din bror, til Esau. Nå kommer han selv i møte med deg, og fire hundre mann med ham.

⁷Da ble Jakob meget forferdet. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to leirer.

⁸For han sa: Om Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den leiren som er igjen, få berge seg unna.

⁹Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg!

¹⁰Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan her, og nå er jeg blitt til to leirer.

¹¹Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn.

¹²Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la ætten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde.

¹³Han ble der den natten. Og så tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror:

¹⁴To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,

¹⁵tretti melkekameler med sine føll, førti kuer, ti okser, tjue eselhopper og ti esler.

¹⁶Han ga dem i sine tjeneres hånd, hver flokk for seg, og han sa til tjenerne: Dra nå foran meg, og la det være god avstand mellom hver flokk!

¹⁷Han bød den første og sa: Når Esau, min bror, møter deg og han spør deg: Hvem hører du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg?

¹⁸da skal du si: Dette tilhører din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter.

¹⁹Slik befalte han også den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.

²⁰Dere skal si: Se, også din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv møte ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta nådig imot meg?

²¹Så dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren.

²²Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve sønner, og gikk over vadestedet ved Jabbok.

²³Han tok og satte dem over elven, og førte også over alt det han eide.

²⁴Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde.

²⁵Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.

²⁶Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

²⁷Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.

²⁸Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

²⁹Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

³⁰Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet.

³¹Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet på hoften sin.

³²Derfor er det så til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.