Read Norsk Bibel 88 2 Krønikebok 32 Bible Online

2 Krønikebok 32 - Norsk Bibel 88 bible

2 Krønikebok 32

¹Noen tid etter at Hiskia hadde utført dette og vist slik troskap, kom kongen i Assyria, Sankerib, og dro inn i Juda. Han slo leir ved de befestede byene og tenkte han skulle få dem i sin makt.

²Da Hiskia fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem,

³rådslo han med høvdingene sine og sine fremste stridsmenn om å stoppe til vannet i kildene utenfor byen. Og de hjalp ham.

⁴Det samlet seg da mye folk, og de stoppet til alle kildene og den bekken som rant midt gjennom landet, for de sa: Hvorfor skulle assyrerkongene komme og finne rikelig med vann?

⁵Så tok Hiskia mot til seg og bygde opp igjen hele den muren som var revet ned, og bygde tårn på den. Og utenfor bygde han en annen mur. Han befestet også Millo i Davids by og laget en mengde kastevåpen og skjold.

⁶Han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos seg på plasser ved byporten og talte til dem for å sette mot i dem, og sa:

⁷Vær frimodige og sterke, frykt ikke og vær ikke redde for kongen i Assyria og hele den hæren han har med seg! For det er en større med oss enn med ham.

⁸Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud. Han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket ble styrket av Hiskias, Judas konges ord.

⁹Deretter sendte kongen i Assyria, Sankerib, som selv lå foran Lakisj med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Hiskia og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og sa:

¹⁰Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende innestengt i Jerusalem?

¹¹Hiskia forfører dere bare for å la dere dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd.

¹²Har ikke denne Hiskia tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse?

¹³Vet dere ikke hva jeg har gjort, jeg og fedrene mine, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de gudene som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd?

¹⁴Hvem av alle gudene hos disse folkene som fedrene mine har utryddet, er det som har maktet å redde folket sitt av min hånd? Og så skulle deres Gud makte å redde dere av min hånd?

¹⁵Så la nå ikke Hiskia få narret dere! La ham ikke forføre dere på denne måten! Tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd. Hvor meget mindre vil da deres guder kunne redde dere av min hånd!

¹⁶Og enda flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Hiskia.

¹⁷Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. I det sto det: Like lite som folkenes guder rundt om i landene har reddet sine folk av min hånd, like lite skal Hiskias Gud redde sitt folk av min hånd.

¹⁸Og de ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme dem og ta motet fra dem så de kunne innta byen.

¹⁹De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender.

²⁰Da kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, hørte dette, ba de og ropte til himmelen.

²¹Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir. Så måtte han med skam vende tilbake til landet sitt. Og da han en gang gikk inn i sin guds hus, kom noen av hans egne sønner og hogg ham ned der med sverd.

²²Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider.

²³Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Hiskia. Etter dette ble han høyt æret blant alle folk.

²⁴Ved den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et underfullt tegn.

²⁵Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham. Han ble overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

²⁶Da ydmyket Hiskia seg, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte. Det samme gjorde Jerusalems innbyggere. Derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Hiskia levde.

²⁷Hiskia hadde overmåte stor rikdom og ære. Han laget seg skattkamre, hvor han gjemte sølv og gull og edelsteiner og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting.

²⁸Og han laget seg forrådshus for det som ble avlet av korn og most og olje, og fjøs for all slags fe, og han la seg til buskap for fjøsene sine.

²⁹Likeså bygde han byer, og han fikk seg en mengde med småfe og storfe, for Gud hadde gitt ham overmåte mye gods.

³⁰Det var også Hiskia som stoppet til det øvre utløp av Gihon-vannet og ledet det ned vest for Davids by. I alt det han tok seg fore, hadde han lykke med seg.

³¹Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve og for å kjenne hva som var i hans hjerte.

³²Det som ellers er å fortelle om Hiskia og om hans fromme gjerninger, det er skrevet i profeten Jesajas, Amos’ sønns syn i boken om Judas og Israels konger.

³³Hiskia la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham på et høyt sted blant gravene til Davids etterkommere. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse ble konge etter ham.