Read Norsk Bibel 88 2 Krønikebok 35 Bible Online

2 Krønikebok 35 - Norsk Bibel 88 bible

2 Krønikebok 35

¹Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

²Han satte prestene til å utføre de oppgavene de skulle ha, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.

³Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det huset som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygd! Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene, tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel!

⁴Gjør dere ferdige, familie etter familie, i skift, slik som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo.

⁵Still dere opp i helligdommen sammen med de familiegruppene som deres egne brødre, hele lekfolket, består av, slik at det på hver av dem kommer en avdeling av en levittfamilie.

⁶Slakt så påskelammet og hellige dere og lag det til for deres brødre så dere gjør etter Herrens ord ved Moses.

⁷Josjia ga det menige folket tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, likeså tre tusen stykker storfe. Dette ga kongen av sin egen eiendom.

⁸Hans høvdinger ga frivillige gaver til folket, til prestene og levittene. Hilkia og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.

⁹Og Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja og Je’iel og Josabad, de øverste blant levittene, ga levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.

¹⁰Slik kom tjenesten i sin rette skikk. Prestene sto på sin plass og likeså levittene etter sine skift, slik som kongen hadde befalt.

¹¹De slaktet påskelammene, og prestene stenket blodet som ble rakt dem, mens levittene flådde lammene.

¹²Så skilte de fra brennofferet og ga det til det menige folket etter deres familieavdelinger, så de kunne ofre det til Herren, slik som det er foreskrevet i Mose bok. På samme måten gjorde de også med storfeet.

¹³Påskelammet stekte de over ilden, slik det var foreskrevet, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner, og skyndte seg å bære det ut til hele lekfolket.

¹⁴Så laget de det til for seg selv og for prestene. For prestene, Arons sønner, holdt på helt til om natten med å ofre fettstykkene av brennofferet. Derfor laget levittene det til for seg selv og for prestene, Arons sønner.

¹⁵Sangerne, Asafs sønner, sto på sin plass, slik som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet. Og dørvaktene sto hver ved sin port, de behøvde ikke å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levittene, laget til for dem.

¹⁶Slik kom hele Herrens tjeneste denne dagen i sin rette skikk. Og de holdt påske og ofret brennoffer på Herrens alter, slik som kong Josjia hadde befalt.

¹⁷De av Israels barn som var til stede, holdt den gang påske og de usyrede brøds høytid i sju dager.

¹⁸En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde holdt en påske som den Josjia og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nå holdt.

¹⁹Det var først i det attende året av Josjias regjering at en slik påske ble holdt.

²⁰En tid etter at alt dette hadde gått for seg, og da Josjia hadde fått huset i stand, dro kongen i Egypt, Neko, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Og Josjia dro ut mot ham.

²¹Da sendte Neko bud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det kongehuset som jeg ligger i krig med. Og Gud har sagt at jeg skulle være snar! Hold opp med å stride mot Gud. Han er med meg. Ellers vil han ødelegge deg!

²²Men Josjia ville ikke dra bort fra ham. Han forkledde seg og ville kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn, men dro ut for å kjempe mot ham i Megiddo-dalen.

²³Men bueskytterne skjøt på kong Josjia. Og kongen sa til tjenerne sine: Før meg bort! Jeg er hardt såret.

²⁴Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham til Jerusalem på en annen av vognene hans. Der døde han, og ble begravet i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

²⁵Jeremia sang en klagesang over Josjia. Og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josjia, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.

²⁶Det som ellers er å fortelle om Josjia og om de fromme gjerningene han gjorde i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov,

²⁷og det som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er oppskrevet i boken om Israels og Judas konger.