Read Norsk Bibel 88 2 Mosebok 16 Bible Online

2 Mosebok 16 - Norsk Bibel 88 bible

2 Mosebok 16

¹Så brøt de opp fra Elim. Den femtende dagen i den andre måneden etter at de var dratt ut av landet Egypt, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai.

²Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

³Israels barn sa til dem: Å, om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i landet Egypt da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi var mette! Nå har dere ført oss ut i ørkenen for at hele folkemengden skal dø av sult.

⁴Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.

⁵Den sjette dagen skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så mye som det de ellers sanker for hver dag.

⁶Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.

⁷Og i morgen tidlig skal dere få se Herrens herlighet, for han har hørt hvordan dere knurrer mot ham. For hva er vel vi, siden dere knurrer mot oss?

⁸Og Moses sa: Dette skal dere få se når Herren i kveld gir dere kjøtt å ete og i morgen tidlig brød, så dere blir mette. For Herren har hørt hvordan dere knurrer og murrer mot ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren.

⁹Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt hvordan dere knurrer.

¹⁰Mens Aron så talte til hele Israels barns menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i skyen.

¹¹Og Herren talte til Moses og sa:

¹²Jeg har hørt hvordan Israels barn knurrer. Si til dem: Mellom de to aftenstundene skal dere få kjøtt å ete, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.

¹³Da det så ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren. Og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.

¹⁴Da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen et fint, kornet lag, som fint rim på jorden.

¹⁵Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? - for de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: Det er det brødet Herren har gitt dere å ete.

¹⁶Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt.

¹⁷Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite.

¹⁸Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat.

¹⁹Moses sa til dem: Ingen skal la noe av det bli igjen til neste morgen.

²⁰Men de adlød ikke Moses, noen lot noe være igjen til om morgenen. Da kom det makk i det, og det luktet vondt. Og Moses ble vred på dem.

²¹Siden sanket de hver morgen etter som hver trengte. Men når solen brente hett, smeltet det.

²²Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle folkets høvdinger kom og meldte dette til Moses.

²³Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen.

²⁴Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det.

²⁵Moses sa: Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken.

²⁶Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting.

²⁷Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe.

²⁸Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?

²⁹Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen.

³⁰Så hvilte folket på den sjuende dagen.

³¹Israelittene kalte det manna*. Det liknet korianderfrø og var hvitt, og det smakte som honningkake.

³²Moses sa: Så har Herren befalt: Fyll en omer med manna og gjem den for deres etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å ete i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.

³³Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den ned for Herrens åsyn, den skal gjemmes for deres etterkommere.

³⁴Som Herren hadde befalt Moses, slik satte Aron krukken ned foran Vitnesbyrdet* til å gjemmes.

³⁵Israels barn åt manna i førti år, til de kom til bebodd land. De åt manna helt til de kom til grensen av Kana’ans land.

³⁶En omer er tiendedelen av en efa.