Read Norsk Bibel 88 2 Mosebok 34 Bible Online

2 Mosebok 34 - Norsk Bibel 88 bible

2 Mosebok 34

¹Og Herren sa til Moses: Hogg deg ut to steintavler lik de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, dem du slo i stykker.

²Hold deg så ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai berg og vente på meg der på toppen av fjellet.

³Ingen må gå med deg opp, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke må sauer eller okser beite under dette fjellet.

⁴Så hogg Moses ut to steintavler lik de første. Han sto tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham. Og han hadde de to steintavlene i sin hånd.

⁵Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut Herrens navn.

⁶Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

⁷Han lar miskunn vare gjennom tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn inntil tredje og fjerde ledd.

⁸Og Moses bøyde seg straks til jorden og tilba,

⁹og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre. For vel er det et hardnakket folk. Men du vil jo tilgi oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom.

¹⁰Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øyne vil jeg gjøre underfulle ting, slikt som det ikke har vært maken til på hele jorden eller hos noe folkeslag. Og hele det folket som du lever iblant, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for deg.

¹¹Merk deg nøye det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil jage amorittene og kana’aneerne og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for deg.

¹²Vokt deg så du ikke gjør noen pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli til en snare blant dere.

¹³Dere skal rive ned deres altere, og dere skal slå i stykker deres billedstøtter, og dere skal hogge ned deres Astarte-bilder.

¹⁴Du skal ikke tilbe noen fremmed gud, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.

¹⁵Vokt deg så du ikke slutter noen pakt med innbyggerne i landet! For de vil drive hor og ofre til sine guder, og når de da innbyr deg, vil du ete av deres offer.

¹⁶Og du vil ta koner blant deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive hor med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.

¹⁷Støpte gudebilder skal du ikke lage deg.

¹⁸De usyrede brøds høytid skal du holde, i sju dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib. For i måneden abib dro du ut av Egypt.

¹⁹Alt det som åpner morsliv hører meg til, alt det av din buskap som er av hannkjønn og som blir født først, enten det er storfe eller småfe.

²⁰Det som åpner morsliv av esler, skal du løse med et stykke småfe. Men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blant dine sønner skal du løse, og ingen skal vise seg tomhendt for mitt åsyn.

²¹Seks dager skal du arbeide, og på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronna eller høstonna, så skal du holde hviledagen.

²²Ukenes høytid* skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høytid** når året er omme.

²³Tre ganger om året skal alle menn blant dere vise seg for Herren Herrens, Israels Guds åsyn.

²⁴For jeg vil jage hedningene bort for deg og utvide ditt land. Og ingen skal ønske å ta ditt land mens du går opp for å vise deg for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.

²⁵Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød. Og påskehøytidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

²⁶Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje* i dets mors melk.

²⁷Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ordene! For etter disse ordene har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.

²⁸Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

²⁹Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden. Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham.

³⁰Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses’ ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham.

³¹Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem.

³²Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de budene som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.

³³Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet.

³⁴Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen. Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham.

³⁵Da så Israels barn at huden på Moses’ ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.