Read Norsk Bibel 88 Job 10 Bible Online

Job 10 - Norsk Bibel 88 bible

Job 10

¹Min sjel er lei av livet! Jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

²Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg vite hvorfor du strider mot meg!

³Synes det godt for deg at du undertrykker, at du forkaster det dine hender har dannet, og at du lar lyset skinne over ugudeliges råd?

⁴Ser du med kjødets øyne? Eller ser du slik som et menneske ser?

⁵Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

⁶siden du søker etter min misgjerning og leter etter min synd,

⁷enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

⁸Dine hender har dannet meg og skapt meg, helt og i alle deler, og enda vil du ødelegge meg!

⁹Kom i hu at du har dannet meg som leire, og nå lar du meg igjen vende tilbake til støvet!

¹⁰Helte du meg ikke ut som melk og lot meg størkne som ost?

¹¹Med hud og kjøtt kledde du meg, og knyttet meg sammen med ben og sener.

¹²Liv og miskunn ga du meg, og din varetekt vernet om min ånd.

¹³Og så var det dette du gjemte i ditt hjerte! Jeg vet at dette hadde du i sinne:

¹⁴Syndet jeg, så ville du vokte på meg og ikke frikjenne meg for min misgjerning.

¹⁵Var jeg skyldig, da ve meg! Men var jeg uskyldig, skulle jeg likevel ikke kunne løfte hodet! Mett av skam er jeg, og min elendighet har jeg for øye.

¹⁶Og løftet jeg likevel hodet, så ville du jage etter meg som en løve, og igjen vise din forunderlige makt mot meg.

¹⁷Du ville føre nye vitner mot meg og øke din harme mot meg, sende stadig nye hærflokker mot meg.

¹⁸Hvorfor lot du meg komme ut av min mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye hadde sett meg!

¹⁹Da ville jeg ha vært som om jeg aldri hadde vært til. Fra mors liv var jeg da blitt båret til graven.

²⁰Er ikke mine dager få? Å, om han kunne holde opp og la meg være, så jeg kunne bli litt glad,

²¹før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

²²et land så dystert som den mørkeste natt, hvor dødsskygge og forvirring rår, og hvor lyset er som den svarteste natt!